Moren glemte at hjemmetjenesten hadde vært der

Som pårørende savnet Kristil Erla Håland å få oppdateringer fra hjemmetjenesten. Slik fikk hun ideen til Jodacare.

*Kristil Erla Håland utviklet JodaCare for hjemmetjenesten, men i dag brukes appen mest av tjenester for personer med utviklingshemming.*

Foto: Jodacare

– Jodacare startet fordi moren min fikk demens. Jeg var den som tok vare på henne i hverdagen

– handle, ordne, putte medisiner i dosett, forteller Kristil Erla Håland.

Etter hvert kom hjemmetjenesten inn i bildet. Da fikk hun behov for å forbedre informasjonsutvekslingen, for moren kunne blant annet glemme at noen hadde vært hos henne den dagen. Det skjedde flere ganger. Da måtte Håland ringe og undersøke, og hver gang fikk hun bekreftet fra hjemmetjenesten at, joda, de hadde vært der tre ganger den dagen også.

Moren kunne også glemme om hun hadde spist. Eller hun kunne takke nei til mat, som datteren visste at hun kanskje ville ha spist om hun bare hadde fått litt selskap til maten. Hun bodde selv ti minutter unna og skulle gjerne ha visst, så kunne hun stukket en tur bortom den dagen.

Dessuten skulle hun ønske at de som besøkte moren også visste litt om henne, hvem hun er, hva hun liker. Som at hun egentlig kommer fra Færøyene og bærer på en uvanlig historie.

Kristil Erla Hålands behov var altså todelt:

– Jeg ville at de i hjemmetjenesten skulle bli kjent med henne, og jeg ville vite hva som skjedde med henne, sier hun

Ingen løsning var å finne blant eksisterende teknologi. Slik ble hun inspirert til å utvikle en app selv. Dette var i 2014. Året etter ble selskapet Jodacare stiftet, og i 2016 kom de første kundene. Men ikke i hjemmetjenesten.

– En fordel at man kan være i forkant

*Jodacare har erstattet den gammeldagse kontaktboka i skolesekken*

Foto: stock.adobe.com

Irene Vemmelvik er miljøarbeider ved den boligen i Kristiansand som var først ute med å ta Jodacare i bruk.

Fremdeles bruker mange en gammeldags bok til å utveksle informasjon mellom bolig og skole eller arbeidsplass. Fordelene med å bruke en digital bok er mange, synes Vemmelvik, som har brukt appen i seks år.

– Man kan være i forkant. Når de kommer fra skole eller arbeidsplassen, har vi allerede lest dagens innlegg og kommentert. Vi trenger ikke å måtte si, «jeg må lese i boka først».

En annen fordel, er at informasjonen formidles sikrere med Jodacare, på en profesjonell arena. Det gjør det enklere å være forberedt. Man har et bakgrunnsteppe til å forstå det personen ønsker å formidle om hva som har skjedd den dagen. Noe som kan være særlig verdifullt i samtale med personer som har språkvansker.

Jodabook brukes av personene selv omtrent som Facebook, der de kan se dagens innlegg fra skole eller bolig, og eventuelt dele informasjon med andre. Hvorvidt andre får tilgang, bestemmes av personen selv sammen med vergen. Som regel er det nære familie. En har en tante som bor på Østlandet. Ved å utveksle informasjon jevnlig, så kan hun følge med på hva som skjer i hans liv, og da blir kommunikasjonen enklere i feriene når de treffes, forteller Vemmelvik. Å inkludere venner i nettverket, tror hun ikke er vanlig, da mange har andre sosiale plattformer de kommuniserer på.

Erstattet boka i skolesekken

Håland har bakgrunn som selger. Hun var full av pågangsmot i sin nye gründertilværelse, og fikk startet opp flere piloter rundt om i landet, men å selge inn til hjemmetjenesten i en kommune, med så mange pasienter og ansatte, det ble for mye å gape over i oppstarten.

Den første kunden fikk hun i et bofellesskap for personer med utviklingshemming. Der ønsket de å erstatte den fysiske kontaktboka i skolesekken med en digital utgave. Der er den som sørger for dialogen mellom de ansatte i boligen og på skolen. En av fordelene med en digital bok, er at informasjon fra boligen når fram til skolen umiddelbart, og kan leses før skoledagen starter.

– Dette var voksne gutter, over atten år, forteller Håland. Alle hadde hver sin smarttelefon, og de ville gjerne være med selv. Det hadde ikke jeg tenkt på, for jeg hadde mamma som utgangspunkt, en over åtti år som så vidt kan bruke fjernkontrollen.

«De kan legge på følelser, vise hva bildet betyr, om de blir glade, triste, om noe er spennende. Det hjelper dem å kommunisere»

Jodacare og Jodabook

Nå ble Håland stilt overfor et nytt behov, og sammen med den nye brukergruppen utviklet selskapet hennes en ny versjon av appen. Der Jodacare er for ansatte i skole eller bolig, og for pårørende, kan personen selv bruke Jodabook.

– Jodabook er utviklet for å støtte personen i å ta bilder selv og lage album, sier Håland. For eksempel når de treffer nye folk, så kan de vise: Dette er meg, disse tingene bryr jeg meg om. De kan legge på følelser, vise hva bildet betyr, om de blir glade, triste, om noe er spennende. Det hjelper dem å kommunisere.

Jodacare og Jodabook er integrert med hverandre, men har ulike funksjoner. Jodacare benyttes av ansatte i ulike tjenester som trenger å kommunisere med hverandre, og med de aller nærmeste. Den kan lagre sensitiv informasjon, og krever sikker pålogging gjennom Bank-ID. Jodabook har en sosial funksjon og brukes av personen selv for å dele hendelser med familie og venner, for å få smilefjes og tomler opp, for eksempel.

Jodabook kan også brukes av eldre personer, og tilpasses ulik bruk.

– Moren min brukte Jodabook, men hun ønsket ikke å ta bilde, så da tok vi bort den funksjonen for henne. Hun så bare på bildene, sier Håland.

Om noen ikke kan lese meldinger, så finnes en knapp for tekst til tale å legge til.

Appen har gjennomgått brukertesting sammen med designhøgskolen i Oslo og Sintef, med tanke på å gjøre den så lettfattelig som mulig. For eksempel liker mange eldre å ta på bildene på skjermen. Det kan de fint gjøre i albumet uten at forvirrende vinduer dukker opp.

Teknologien kan fint benyttes til å lage minnealbum fra gamledager, men Jodacare brukes først og fremst for å lagre de dagsaktuelle minnene, påpeker Håland.

– Det er daglige flyten av informasjon som er viktigst, og at brukeren selv skal bli opptatt av sin egen hverdag. Det er mulig å legge inn minner fra gamledager i den også.

I dag brukes Jodacare og Jodabook i 14 kommuner. Barn og unge med funksjonsnedsettelser er den primære brukergruppa. Der virker motivasjonen å være størst til å ta tjenesten i bruk, både hos personen selv, de pårørende og tjenesteyterne. I eldreomsorgen brukes Jodabook av dagsentre for å dele hendelser med pårørende. Foreløpig er ikke Jodacare tatt i bruk i hjemmetjenesten. Kristil Erla Håland håper de vil lykkes med å få på plass de tekniske løsningene som vil gjøre det mulig i framtiden.