Nyheter
Utgave 3 – 1. september 2022

Dagens yrkesskadeordning diskriminerer omsorgsyrker

Personer i omsorgsyrker og ellers i offentlig sektor, er i liten grad forsikret med yrkesskadeordningen vi har i dag.

Tekst:
Ann Beate Grasdalen

Solveig Osborg Ose har doktorgrad i samfunnsøkonomi og arbeider som seniorforsker i SINTEF. Hun har forsket på sykefravær og arbeidsbetingelser i mange år. De siste årene har hun særlig vært opptatt av hvordan vernet av ansatte fungerer i offentlig sektor.

Foto: Sintef

– Regelverket er ikke laget for omsorgsyrker og offentlig sektor, men for tradisjonell industri.

Det hevder Solveig Solborg Ose, som har forsket på sykefravær og arbeidsbetingelser, og hvordan vernet av ansatte fungerer i offentlig sektor. Hun vil ha en systematisk gjennomgang av hele regelverket for å finne ut av hvem som er for dårlig beskyttet.

Belastningslidelser dekkes ikke

Dagens regelverk er utformet for å dekke skader fra arbeidsulykker. Mens belastningsskader som følge av arbeidet, ikke regnes som yrkesskade. Noe som gir dårligere vern for ansatte i yrker der de vanligste skadene utvikler seg over tid.

Rammer kvinner

Det rammer kvinner hardest, i og med at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked.

– Det er særlig kvinner som får belastningslidelser, og det er særlig menn som utsettes for arbeidsulykker. Dette skyldes arbeidets art, heller enn at det skyldes kjønn. Dette betyr at også menn i omsorgsyrker har svakt vern, påpeker Ose.

Mangler oversikt

Regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

Ose ønsker seg en skikkelig gjennomgang av risikofaktorene i de ulike yrkene, og hvordan personer i disse yrkene er forsikret og vernet i dagens regelverk.

– Å se på tilfeller der ansatte i helse- og omsorgsyrker og i utdanningssektoren har blitt nektet yrkesskadeerstatning, kan være en god start, sier hun.

I dag er det ingen som har full oversikt over hva som konkret bør forbedres. Så slike saker som Kathrine Presthagens kan brukes til å belyse hva slags skader som faller utenfor.

Meld fra så snart som mulig

Delta får stadig spørsmål om yrkesskade fra medlemmer og tillitsvalgte – ofte via Delta Direkte – rådgivningstjenesten for medlemmer og tillitsvalgte.

Leder av advokatseksjonen i Delta, Linn Marie Schilling Tjensvold, sier det er svært viktig at du melder en skade så raskt som mulig.

–Når du blir skadet på jobben eller syk av arbeidet, må skaden/sykdommen meldes så snart som mulig. Skaden må meldes NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Når skaden blir meldt, bør den beskrives grundig. Det er spesielt viktig at det som er «uvanlig» ved den, i forhold til arbeidet du normalt utfører, beskrives, sier Deltas advokat.

Delta: Det haster med å forandre reglene

Foto: Delta

–Tiden for å modernisere yrkesskadeordningen er overmoden. Det har skjedd fint lite med regelverket her de siste 30 årene, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder i Delta.

Hun mener kravene til dokumentasjon er for strenge og det legges for mye vekt på plutselige hendelser som årsak til skade.

–Mange arbeidstakere som har blitt skadet eller syke på jobb, opplever at de ikke blir tatt på alvor. Delta krever at regjeringen umiddelbart går i gang med å reformere ordningen for yrkesskade og yrkesskadeforsikring – og at partene i arbeidslivet skal delta i dette arbeidet, sier Thorkildsen.


Regjeringen: Jobber med plan for oppdatert regelverk

Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker som er påanket og skal behandles av Trygderetten, men på generelt grunnlag kan jeg si at regjeringen ønsker å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

I fjor ba Stortinget regjeringen om å legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene, i samråd med partene i arbeidslivet. Disse skal være samkjørte med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og sikre den enkelte arbeidstaker, ifølge ministeren.

– I det arbeidet skal vi også gå gjennom yrkessykdomslisten, sier Persen, som jobber med en plan for hvilke konkrete endringer som er viktigst å få inn i et oppdatert regelverk.