– Det er helsearbeiderfaget som eier oss nå

Nå har portøren flyttet inn hos helsefag. Framover kan elevene velge om de vil gåi lære som helsefagarbeider eller portør.

Tekst:

Ann Beate Grasdalen

På et sykehjem kan en portør

Forflytte og transportere pasienter og brukere på en profesjonell måte
Gjøre helskift på seng
Forstå hvilken funksjon logistikken har i virksomheten, og følge prosedyrer og retningslinjer for mottak, oppbevaring og utlevering av varer, rengjøring, kontroll og vedlikehold
Transportere, sortere og lagre ulike typer avfall i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer
Aktivisere beboerne

Leif Moen er leder av Portørene i Delta, og jobber som opplæringsansvarlig i Avdeling for sikkerhet og service ved Stavanger universitetssjukehus, samtidig som han utdanner seg til å bli yrkesfaglærer.

I høst tas nye læreplaner bruk for VG3 i den videregående skolen. Framover bygger portørfaget på vg2 helsearbeiderfaget. Tidligere bygget det på ambulansefaget. Det betyr at framover kan elever som har gjennomført det toårige skoleløpet til helsefagarbeider, velge å bli portør.

Leder for Portørene i Delta, Leif Moen er fornøyd med endringen

– Nå er det enda tydeligere at helsefaget er viktig å ha med seg som portør, sier han, og tror yrket kan passe bra for helsefagelever som er teknisk anlagte, og som ønsker å jobbe med de støttende oppgavene rundt pleien.

I lære på sykehjem

Faget har rundt tretti lærlinger nasjonalt. Mange utplasseres på sykehjem. Der er portørens kjerneoppgaver transport, logistikk ved varemottak og vareforsyning, rengjøring, kontroll og vedlikehold. Det kan handle om transport av medikamenter, prøver og blodprodukter og om å håndtere avfall.

Kompetanse innen logistikk, vil Moen trekke fram som særlig viktig på et sykehjem. Den kommer godt til nytte under håndtering av varer, tøy og avfall.

– Når vi får satt ting i system, reduseres avvikene, påpeker han.

«Framover skal portøren kunne håndtere enkel sykepleie under stell, og drive miljøarbeid»

Moen mener portøren burde ha en naturlig plass på store sykehjem, der de kan trenge dedikerte personer til å ivareta helsefaglige service og støttefunksjoner, blant annet på skyllerom og lager, og til å transportere beboere. Noe som frigjør arbeidstid hos pleierne.

Nå som mange kommuner ser på ny oppgavefordeling i helse- og omsorgstjenesten, håper Moen at flere vil få øynene opp for portørene, som er et ungt, og for mange, ukjent fag. Først i 2016 ble det en formell utdanning.

«Vi kan bidra under løft og være behjelpelige i lag med dem på avdelingen»

«Kompetanse innen logistikk, vil Moen trekke fram som særlig viktig på et sykehjem»

Viktig med helsefag i bunnen

Selv om portører skal håndtere tekniske oppgaver, er Moen nøye med å understreke at den helsefaglige kompetansen er veldig viktig, i og med at portører omgås nært med pasienter og brukere.

Med nye læreplaner har det helsefaglige aspektet i yrket blitt styrket. Framover skal portøren kunne håndtere enkel sykepleie under stell, og drive miljøarbeid.

– Stell er tungt. Vi kan bidra under løft og være behjelpelige i lag med dem på avdelingen, sier Moen.

En potet

I dag finnes det 550 portører i landet. Sykehus er den vanligste arbeidsplassen. Se for deg de som frakter pasienter til og fra undersøkelse, det er ofte en portør. Da er de godt synlige i korridorene, men de jobber også på lagrene, og mer i «kulissene». På sykehuset i Stavanger har de portører i akuttmottaket, for å bistå når pasienter tas imot i helikopter, og i hjertestansteamet har de ansvar for å komprimere og koble opp hjertestarteren. Flere steder i landet kjører de hvite ambulanser og transporterer syke når det ikke haster eller er akutt.

Med behov for mer spesialisert personell i kommunehelsetjenesten, håper og tror Leif Moen at portører kan bli en ny yrkesgruppe i kommunal helse- og omsorgstjeneste. En som kan bidra til å møte utfordringene med mangel på arbeidskraft i tiden som kommer.

– Det blir viktig å få portører inn, for at vi skal spille på lag og få samhandlingen til på en god måte, sier han.