Tillit og ansvar

Målene med å organisere de ansatte etter fagkompetanse, var både bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, bedre tjeneste-kvalitet, styrking av tverrfaglig samhandling og økt tillit til og ansvar for de ansatte.

HeltOm-prosjektet er nå i ferd med å bli den ordinære driftsmodellen for hjemmetjenestene i Bergen.

Det er helsefagarbeiderne og assistentene som opplever den største omveltningen. Fra å jobbe tett sammen med sykepleierne, blir de nå organisert i egne team med ansvar for egne brukere. Kommunens vurderingskontor plasserer brukerne enten i omsorgsteam eller i helsetjenesteteam ut fra diagnose og alvorlighetsgrad.

Enkelte av brukerne får hjelp av både helsetjeneste- og omsorgsteam. Hvis pleietyngden er størst hos omsorgsteamet, er det de som «eier» brukeren. Det kan for eksempel være snakk om at en sykepleier kontrollerer et sår to ganger i uken eller doserer medisiner, mens omsorgsteamet har ansvar for sårstell og utlevering av medisin, og dermed blir best kjent med brukeren.

Flere fagoppdrag

Trude Morvik har jobbet i hjemmetjenesten i 25 år. Hun har vært med på flere omorganiseringer. Etter den siste trives hun bedre enn noen gang. Det hun opplever som den største endringen, er at det har blitt større kontinuitet i fagoppdragene.

– Før var helsefagarbeiderne gode nok til å gjøre fagoppdrag i ferier og helligdager, men nå gjør vi det hele tiden. Vi skifter smerteplaster, gjør sårskift, gjør RIK, gir insulin og sondemat, gir medisin i PEG, og hvis noen er dårlige tar vi målingene, ramser hun opp.

– Det er vel så bra at målingene tas av de som kjenner brukeren best og kan sammenligne, kommenterer Andal.

Vurderer dårlige brukere

Hvis noen av omsorgsteamets brukere brått blir dårligere, er det helsefagarbeidernes jobb å vurdere endringene og eventuelt ta nødvendige målinger. Akuttsekken er alltid med i bilen.

– Jeg liker at det skjer ting, og synes det er spennende å kjøre hjem til folk som er dårlige, sier Kasper Naasen.

Når Naasen har tatt målinger, ringer han ofte en sykepleier for å diskutere resultatene. Er det behov for endringer, blir det tatt opp i interne overføringsmøter. Et typisk eksempel kan være en kolspasient som blir tyngre i pusten.

– Hvis helsefagarbeiderne blir usikre og føler at dette er over deres kompetansenivå, kan sykepleierne enten ta over brukeren, eller vi kan bli med hjem til brukeren og se om behandlingen kan tilpasses. Vi kan ofte gi opplæring til helsefagarbeiderne så de føler seg kompetente til å beholde brukeren. Hvis brukeren blir flyttet over til helsetjenesteteamet, får vi med all den gode informasjonen som omsorgsteamet har samlet opp, sier Andal, som føler samarbeidet mellom teamene flyter godt.

– Assistentene løftes også, de har fått mer ansvar og blir sett og hørt, legger Morvik til.

Noen savnet sykepleierne

Snuoperasjonen som ble gjort i Bergen sør i 2020, ble fulgt av forskere fra forskningsinstituttet Norce. Rapporten derfra var med på å danne grunnlaget for at HeltOm-modellen nå rulles ut i flere bydeler i Bergen.

Rapporten viste blant annet at ikke alle helsefagarbeiderne og assistentene likte å få mer ansvar. Mens noen ble motiverte av ansvaret, var det andre som savnet den tryggheten det er å jobbe tett med sykepleierne. Rapporten viste at dette kunne skyldes den enkeltes erfaring og interesse for selvstendig faglig fokus, men også hvor mye faglig støtte og opplæring de fikk. Pandemien medvirket til at det ble større avstand mellom helsefagarbeiderne og sykepleierne.

– Vi startet prosjektet 1. mars 2020, så pandemien gjorde det vanskelig å samle folk, sier enhetsleder Trude Selvik Løe.

Når prosjektet nå videreføres og utvides, er det derfor lagt vekt på undervisning og opplæring.

Andal har fått som fulltidsjobb å følge opp de ansatte i omsorgsteamene som fagansvarlig. Hun bruker mye tid på kursing.

Flere helsefagarbeidere

I starten av prosjektet dro Andal ut til brukere som sykepleier i helsetjenesteteam. Hun forteller om en stor reduksjon i sykepleiernes arbeidspress.

– Jeg fikk plutselig tid til å gjøre jobben min, og jeg fikk tid til å følge opp alle brukerne i stedet for å ha en lang liste over oppgaver jeg burde gjøre.

Omorganiseringen har redusert behovet for sykepleiere. Til gjengjeld har det blitt behov for flere helsefagarbeidere.

Pandemien har gjort det vanskelig å måle utviklingen i sykefravær, men i Kasper Naasen og Trude Morviks omsorgsteam, som dekker Paradis-området, har sykefraværet blitt lavere.

– Spesielt deres gruppe er veldig stabil, sier Andal til helsefagarbeiderne.

– Dere er en supergruppe som får alt til å gå opp. Før var det mer kaotisk, sier hun.

Vaktkoordinator

Helsefagarbeider Kasper Naasen, som begynte å jobbe i hjemmetjenesten som assistent for to år siden, har ikke opplevd normtidene. Han kom fra en stilling i psykiatrien, der dagene kunne føles veldig lange. Nå flyr tiden, med 10-12 hjemmebesøk hver dag, etterfulgt av papirarbeid. Det er ikke alltid han blir ferdig med rapportskrivingen innenfor ordinær arbeidstid. Likevel føler han ikke tidspress:

– Jeg går nesten alltid fra brukerne med god samvittighet, sier han.

En annen stor endring han opplevde da han ble del av pilotprosjektet HeltOm, var ansvaret han fikk. Han føler at han får tillit både fra arbeidsgiveren og fra brukerne, og trives med ansvaret.

Helsefagarbeiderne bytter på å være vaktkoordinator for eget team, en oppgave som tidligere tilhørte sykepleierne. Vaktkoordinatoren kommer tidlig på jobb for å lese rapporter og ta imot viktige beskjeder, har ansvaret for bemanning, og har med seg publikumstelefonen.

– Jeg synes det er supert å være vaktkoordinator, sier Naasen. Ikke alle er like begeistret for oppgaven.

– Slik er det for sykepleiere også. Det er ikke alle som liker å ha ansvarsvakt. Det er personavhengig, mener Andal.

Usikkerhet i starten

Da HeltOm-prosjektet ble rullet ut i Fana og Ytrebygda i 2020, i første omgang som et pilotprosjekt, var det mye usikkerhet blant de ansatte. Undersøkelser viste at tryggheten økte utover i prosjektperioden.

– I starten hadde vi mange tanker om hva som kunne gå galt. Ingen bekymringer har blitt reelle. Da helsefagarbeiderne fikk ansvar, tok de ansvar. Jeg er sikker på at de kunne fått enda mer ansvar, sier Andal.

– Endringer er alltid skummelt, påpeker Kasper Naasen. Han anbefaler andre å informere de ansatte godt før en omorganisering. Selv har han besøkt ansatte i andre bydeler som skal i gang med omleggingen til HeltOm- modellen. Han får mange spørsmål, og håper at svarene hans gjør dem tryggere.

– Veldig mange er redde for å miste kontakten med sykepleierne og bli overlatt til seg selv, sier han.

Selv har han hyppig kontakt med sykepleiere, selv om de er i ulike team. Så snart han trenger svar på et sykepleierfaglig spørsmål, ringer han en sykepleier. Hvis spørsmålet kan vente, tar han det opp når han møter dem i lunsjen.

– Det er nesten en nødvendighet å være i samme lokale, sier han.

Tverrfaglige møter

De ansatte har ofte lunsjpause på en time. Den bruker de ikke bare til å spise, men også til å rapportere, diskutere brukere og få undervisning.

To ganger i uken har de tverrfaglige tavlemøter. Da ruller Camilla Andal en stor tavle rundt til de fire omsorgsteamene som dekker hvert sitt geografiske område. På møtene deltar både assistenter, helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og noen ganger klinisk ernæringsfysiolog, for å diskutere de brukerne som krever tverrfaglig vurdering. Alle kan skrive brukere opp på tavlen. Tidligere var gjerne bare brukernes primærkontakter med på møtene, men nå er alle med.

– En av fordelene med tavlemøtene er at vi møter ergoterapeuten og fysioterapeutene jevnlig, så vi vet hvem de er. Det hender at de blir med oss til en bruker hvis det er noe spesielt med brukeren, eller for å vise oss hvordan vi kan gjøre forflytning på en god måte, sier Trude Morvik.

– Da får vi til den tverrfagligheten som vi har ønsket oss så inderlig, sier Camilla Andal.