Så hva dreier det seg om?

– For å komprimere det ned, så handler det om å forbedre folks liv gjennom å skape gode omgivelser, sier Berge.

Da trengs en bred tilnærming, og varig endring.

PAS er sammensatt av mange deler som til sammen utgjør et rammeverk. Det handler om å se helhetlig, både på verdier, kunnskapsgrunnlag, og prosess. PAS er derfor noe som bør innføres i hele organisasjonen og ikke bare overfor enkelte tjenestemottakere.

De 12 kjerneelementer som PAS består av, er listet opp ved siden av. Bak elementene skjuler det seg nok til å fylle en fagskolegrad. Berge gir oss her en kort presentasjon.

«Ingen liker å være i omgivelser der man blir kontrollert. Det kan føre til angst. Vi vil lete etter det som er positivt og fokusere på det. Alle gjør noe som er bra»

Vernepleier Ulf Berge

Verdigrunnlaget

De første fire elementene dreier seg om verdier. Helt fundamentalt er det at personen settes i sentrum. – Du må kjenne personen, det er det første, og det er avgjørende, sier Berge.

Det neste verdielementet er kalt «en myndiggjørende utvikling og støttende praksis»

– Vi må sørge for at personen har det godt i livet sitt. At vi er gode støtter som gir valg, og at personen blir inkludert.

Av og til må tjenesteytere tørre å slippe litt av kontrollen.

Berge trekker fram et eksempel med en person som ikke ville dusje.

– Hun må dusje, tenkte de først, hvis ikke blir hun møkkete, hun kan lukte vondt. Det er mye som kan gå galt. Så bestemte de seg for å la PAS-verdiene trumfe.

– De sa, «du liker å være ren, du liker å treffe folk, men du får bestemme selv».

Etter tre-fire dager fant hun ut at hun ville dusje likevel, men til andre tider enn det de ansatte hadde bestemt.

– Når folk får bestemme selv, går ting mange ganger greit, konstaterer Berge.

– Men man kan ikke legge hånda på ryggen og si at alle få bestemme alt selv. Det vil ikke fungere. Man må ha personfokuset. En ting passer ikke for alle.

Det neste kjerneelementet innen PAS handler om samarbeid med de pårørende, at foreldre og andre nære personer må være inkludert. Så kommer vi til det fjerde elementet. Det heter «fravær av restriktiv og krenkende praksis». Altså at tvang og makt skal unngås til fordel for positive strategier, slik som i eksempelet over.

Kunnskapsgrunnlaget

De tre neste elementene tar for seg kunnskapsgrunnlaget. Her blir to teoretiske tilnærminger definert som nødvendige. Den ene er den biopsykososiale forståelsen, som tar for seg den komplekse interaksjonen som foregår mellom biologi, psykologi og det sosiale. Den andre, er den atferdsvitenskap-elige tilnærmingen, som gir en måte å forstå årsakene til en bestemt atferd.

– Hvis en person har utfordrende atferd, så må vi forsøke å forstå hva det er personen kommuniserer med denne atferden, sier Ulf Berge.

«Først og fremst er det utrolig verdifullt å se hvor godt dette er for beboeren, men det gjør noe for oss som jobber også. At vi drar sammen, og at alle er gira på dette. Arbeidshverdagen vår blir enklere når vi er samkjørte og jobber likt»

Helsefagarbeider Hanne Sund

Prosessen

Den siste delen beskriver metodene og den systematiske tilnærmingen for å styrke kvaliteten på tjenestene. Da trengs først data. Uten målinger er det ikke mulig å oppfatte endringer. Så skal man fokusere på i hvilke sammenhenger problematisk atferd oppstår, Istedenfor å fokusere på atferden i seg selv. Berge kaller det «å knuse problemkontekster».

– Det er slik at jo mer utfordringer du har i livet, desto mer komplekse omgivelser lever du i.

De bør analyseres for å finne positive måter å løse problemet på, og metodene er de samme, enten det er snakk om en skoleelev, eller en person med demens.

Berge deler en historie han har hørt på et PAS-kurs, om en kvinne på et sykehjem som sa hun hørte babyer gråte i rommet, døde babyer. Da er det lett å tenke at problemet er kvinnen, at hun må medisineres. Men først valgte de å undersøke problemet nærmere, gjennom å sette en pleier til å observere, og som forstod at den skrikende lyden kom fra hjulene på rullestolen.

I dette eksempelet reagerte personen på en reell lyd, og løsningen var enkel: å fikse hjulene på stolen. Andre ganger kan riktig løsning være å gi hjelpemidler for å håndtere en lyd, som øreklokker, å endre på rutiner, eller å gi opplæring i måter å mestre omgivelsene.

En ting som Ulf Berge er klar på, er at medisiner aldri skal være substitutt for miljøstøtte.

– Folk har kanskje dårlig språk, de har mye vondter. Samtidig skjer det mye i omgivelsene som de ikke har kontroll på. De kommuniserer om noe som er dårlig for seg. Og det er det viktigste at de får si ifra om. Men kanskje kan vi lære dem å si dette på en annen måte, sier han. Vi kan ikke bare stoppe noen fra å få kommunisere og se dette som utfordrende atferd. Det vil være et etisk overtramp hvis vi hindrer noen å kommunisere det som er viktig for seg selv.

Proaktiv, ikke reaktiv

Etter Berges erfaring kan den negative atferden ofte være det som preger diskusjoner i personalgrupper, kursing og andre tiltak. Slik at mye ressurser går med på å mestre utfordrende atferd, istedenfor å ha fokus på personens styrker og det som er bra. Det er en helt naturlig ting å gjøre, sier han, men det kan bli en felle der personens styrker blir oversett.

– PAS handler mye om å skape gode kulturer og berikende miljøer. Så folk opplever at de har det godt.

– Vi må også ha reaktive strategier, en nødbrems hvis det går galt. Vi må ikke være så naive og tro at atferdsproblemer ikke vil forekomme. Men hovedfokuset må være på det proaktive. Da vil det reaktive bli mindre og mindre nødvendig.

Virksomhetsleder først

For å lykkes med PAS bør innføringen starte øverst. Ledelsen bør være med på kursene, for å vise at det er viktig for dem og bidra til at hele organisasjonen er med.

– Det er kjempeviktig. Derfor sier mange kommuner i sine overordnede føringer at PAS er det rammeverket de jobber etter, sier Berge.

Stavanger, Sandnes, Sandefjord, Trondheim, Drammen og Alta er eksempel på kommuner som har innført PAS i organisasjonen. Den private omsorgsaktøren Stendi er et annet eksempel, hvor helsefagarbeider Hanne Sund jobber for en person med utviklingshemming i Sola kommune.

Ble mer nysgjerrige

Der startet de innføringen for to år siden, gjennom å granske hvordan de jobber, og vurdere om de er nysgjerrige nok overfor personen de jobber for.

De begynte også å stille hverandre flere kritiske spørsmål i hverdagen.

– Er det for hans del vi gjør dette, eller for vår del?

På den måten ble det skapt en ny bevissthet rundt at de er der for ham. Det er livet hans som gjelder.

Prosessen vekket opp yrkesstoltheten også.

– Gjennom å være nysgjerrige på han, innså vi hvor viktig det vi gjør er. Hva slags påvirkning vi har, og hvor mye makt vi har, uten å tenke over det, sier Sund.

– Han er prisgitt folk rundt seg. Det er viktig at vi er der for han, at vi klarer å gi ham best mulig livskvalitet og legge til rette med selvbestemmelse.

– Ser hverdagen hans annerledes ut nå?

– Ja, i mye større grad er den ut fra hans premisser. Før trodde vi at det var ting han ville like, men så har det vist seg at det kanskje ikke var det, svarer hun.

– Før har vi hjulpet i større grad, men han er full av ressurser selv, om vi bare tar det mer med ro. Så nå kan ting ta litt lenger tid.

– Relasjonene hans er viktige. Å knytte opp til familie og venner, og tidligere venner der han bodde før.

– Også det med rettighetene hans, at han skal ha en mest mulig vanlig dag innenfor det som er mulig for ham.

– Hvilke konkrete utslag har PAS-rammeverket fått for dere ansatte?

– Det er mye mer struktur i hverdagen.

– Det er så gøy å se, for vi er så samkjørte, og det har skapt en mye større ro i hverdagen hans. Vi går medlever-turnus, og jobber over flere døgn. Nå har vi gode overlapper med neste team der vi går gjennom dagene som har vært.

– I det siste har vi begynt med månedlige oppfølginger, med tema og der vi tar opp ting vi jobber med.

– Er det mer ressurskrevende å jobbe slik?

– Nei, for du får roligere dag om du jobber innenfor dette, svarer Sund. – Det ser vi andre boliger også, at det blir mindre tvang, og det er bare positivt.

Tar fagskolegrad i PAS

For tiden tar Hanne Sund utdanningen Positiv atferdsstøtte ved AOF Fagskolen i Stavanger. De er fire fra boligen som tar det samtidig, noe Stendi har lagt til rette for.

– De vil at vi skal tilegne oss mest mulig kunnskap innenfor dette, sier hun.

– Å være flere gjør det enklere å jobbe systematisk for å få det innunder huden. Hvis vi ikke har fokus på det i det daglige så har det lett for å falle ut.

Kontinuiteten i arbeidet er viktig, understreker hun. For det er mange ting som skal settes i struktur. Da kan det være lurt å begynne i det forsiktige. Og man skal ikke endre på alt, heller ikke gape over for mye på en gang. Slik blir det lettere å få på plass knaggene i rammeverket først.

Det er også viktig med ledere som følger opp og bidrar til å skape nysgjerrighet, påpeker Sund.