Nyheter
Utgave 2 – 19. juni 2023

Jeg har sjelden vært så optimistisk

Olaug Finsrud har jobbet innenfor fagopplæring i sykehus siden lærlingordningen startet i 2008. - Hva har endret seg etter 15 år?

Tekst:
Ann Beate Grasdalen

Olaug Finsrud er utdannet hjelpepleier og yrkesfaglærer i helse og oppvekst. Hun har fulgt utviklingen, og ser lyst på framtiden for helsearbeiderfaget ved landets sykehus.

- Jeg ser at nå begynner man å bruke kompetansen til helsefagarbeideren. Man er interessert i å utvikle den til det sykehuset trenger. Det er mer fokus på fagskoler, og vi har fått kompetanseprogram for helsefagarbeidere, oppsummerer Finsrud.

Hun har det faglige ansvaret for helsefaglærlinger ved Sykehuset i Vestfold. I 2021 ble sykehuset godkjent som selvstendig lærebedrift, og da opprettet de et eget lærlingkontor. Noe som har ført til at lærlingene nå går to år i lære ved sykehuset. Før var læretiden delt mellom kommune og helseforetak.

Hennes arbeidsoppgaver består blant annet av å rekruttere lærlinger, utvikle opplæringsplaner, oppfølging, dialog med lærlinger, veiledere og ledere, samarbeide med videregående skole og rapportering til fylkeskommunen.

Tidligere i yrkeskarrieren jobbet hun som hjelpepleier ved Drammen sykehus. Så kom et nytt utdanningsløp. Hjelpepleieren ble erstattet av helsefagarbeideren med to årig læretid i bedrift.

- Da visste vi fælt lite om lærlingordningen, minnes Finsrud.

Ingen sykehus hadde tatt imot lærlinger i helsearbeiderfaget tidligere.

- Det var to spørsmål vi stilte t il ledelsen: Skal vi ha helsefagarbeidere i sykehus? Svaret ble ja fra direktør. Skal vi utdanne selv? Svaret ble ja også her, og der begynte det.

Hvilke avdelinger tar vanligvis imot lærlinger?

- Det er ulikt fra sted til sted, men på de to sykehusene jeg har jobbet har det tradisjonelt vært sengeposter.

- Nå som vi har lærlinger i to år på Sykehuset i Vestfold, ikke bare i ett, så kan vi variere mellom flere seksjoner. For eksempel kan de være noe på psykiatri og noe på somatikk, og veksle fra det ene fagområdet til det andre.

- Det er mange måter å jobbe på ute i seksjonene, og oppgavedelingen er ulik. Vi ser at det kan være en fordel for lærlingene å prøve ulike felt, uten at man skal veksle mellom for mange steder. I dag har vi noen som starter i psykiatri og andre som starter i akuttavdelingen, i kognitiv svikt eller i en av sengepostene, forteller Finsrud.

Lærlinger er ansatt ved kirurgiske og medisinske sengeposter, akutt avklaringsenhet, fysikalsk medisin og rehabiliteringsenhet, og psykiatrisk sykehusavdeling. For at det skal bli god opplæring bør det jobbe et visst antall helsefagarbeidere på avdelingen, slik at lærlingene får veiledere, og tilstrekkelig med mengdetrening og ansvar underveis.

Lærlingkontoret må dessuten legge til rette for at lærlingen når kompetansemålene i læreplanen, blant annet innenfor stell og omsorg. Men samtidig finnes det rom for fleksibilitet, så i kortere perioder kan lærlingene være på enkelte seksjoner der det er færre av de tradisjonelle oppgavene.

- I hvilken grad får lærlingene selv bestemme hvor de skal jobbe?

- Vi spør når de søker om det er et spesielt fagfelt de er interessert i. Så handler det også om hvor de bor, svarer Finsrud.

Sykehuset i Vestfold er plassert på flere steder. I Tønsberg sentrum ligger hovedsykehuset, og psykiatriske institusjonene finnes flere steder i fylket.

Under andreåret på videregående har helsefagelevene praksis ute. - Det er en god måte å rekruttere lærlinger på, sier Finsrud.

Eleven blir kjent med arbeidsplassen og yrket, og veiledere og ledere blir kjent med framtidige søkere til læreplassene.

- Så hvem er egnet til å jobbe ved sykehus?

- I et miljø med stadig nye pasienter og store problemstillinger, blir det en hektisk hverdag med mye nytt. Det handler om å være litt robust og tåle å stå i det, og det krever innsats for å tilegne seg kunnskap, sier Finsrud.

Utgangspunktet for inntaket er tilbakemeldinger fra seksjonslederne på hvor mange lærlinger de ønsker å ansette.

- Der ser jeg økt engasjement, sier Finsrud.

Hun merker en positiv utvikling. Stadig flere helsefaglærlinger er ansatt ved sykehuset de siste årene. For tiden har de 21, og tallet er økende. Det samme er tallet på lærlinger som tilbys fast jobb etter læretiden.

- Jeg synes det er fint å se utviklingen etter så mange år. For jeg mener at helsefagarbeidere er en viktig ressurs for pasientbehandlingen. De ivaretar pasientene, sier Olaug Finsrud.

- Jeg har sjelden vært så optimistisk. Nå er det opp til oss som lærebedrifter å gjøre opplæringen god og trygg, og at vi i neste runde ansetter i fulle faste stillinger. Slik kan helsefagarbeidere blir en stabil faggruppe, slik hjelpepleierne var i sykehusene tidligere.

- Det er gøy å se at det etablerer seg på nytt. Jeg håper at den fortsetter, den linja vi er på nå.