Bilag velferdsteknologi
Utgave 2 – 19. juni 2023

Hvor er den personalbesparende teknologien som gir bedre helsetjeneste?

Vi har bedt Almas hus presentere sine siste produkter. Er disse velferdsteknologiene personalbesparende, og kan de gi en bedre helsetjeneste?

Tekst:
Jartrud Høstmælingen
Foto:
Eva Kylland

Almas hus er Oslo kommunes visnings- og demonstrasjonssenter for velferdsteknologi, hjelpemidler, fysisk utforming og tilrettelegging. Fagpersoner viser hvordan omgivelser, hjelpemidler og velferdsteknologi kan gjøre hverdagen enklere og tryggere i eget hjem og på institusjon, enten man er eldre, har kognitiv svikt eller demens. Almas hus ble stiftet i 2012 og er åpent for alle.

Lone Storgaard, ergoterapeut og spesialkonsulent ved Almas Hus i Oslo, tester et elektronisk planleggingsverktøy sammen med og Leif Alnes.

Denne pleiesengen har fuktsensor, integrert pasientvekt og utstigningsvarsling som kan kobles til de fleste signalanlegg.

Lone Storgaard er spesialkonsulent og ergoterapeut. Hun er én av fire som arbeider på Almas hus. Hun forteller at det finnes veldig mange teknologier på markedet, og Almas hus har ikke alle.

– Teknologier er fine, men samtidig utfordrende. Vi ser at noen av produktene er for avanserte, både for bruker, pårørende og helsepersonell. Produktet må være tilpasset brukeren. For meg ser det ut til at det må jobbes mer med brukerbehovet, uten at denne påstanden kan dokumenteres, understreker hun.

«Teknologier er fine, men samtidig utfordrende. Vi ser at noen av produktene er for avanserte, både for bruker, pårørende og helsepersonell»

Lone Storgaard viser til en ny seng de fikk i høst.

– Foreløpig fås den ikke via Hjelpemiddelsentralen, men noen få sykehjem har tatt den i bruk. Sentida-7 er en pleieseng med fuktsensor, integrert asientvekt og utstigningsvarsling som kan kobles til de fleste signalanlegg. Den har en todelt sengehest, slik at brukerne har noe å støtte seg på når de skal inn i eller opp av sengen. Den kan være personalbesparende ved at vi sparer tid på veiing, og den kan gi en noe bedre helsetjeneste ved å forebygge fall og hindre underernæring.

Sparer tid, så sant personalet kan bidra

Storgaard nevner videre den elektroniske kalenderen «CARY Base».

– Det hender at hjemmetjenesten eller pårørende blir oppringt av brukeren, som lurer på hvilke avtaler hen har. Kalenderen gir oversikt over dagens aktiviteter, enten man skal huske å drikke vann eller gå tur med en venn. Den vil spare tid for helsepersonell som slipper gjentatte oppringninger, selv om det vil medgå litt tid til å legge inn avtaler i kalenderen. Den skaper økt mestringsfølelse for brukeren, som slipper å spørre andre for å få oversikt over dagen sin.

«Det er viktig at velferdsteknologiene har et enkelt design, er intuitive og enkle å bruke»

Lone Storgaard

Nylig fikk de inn en elektrisk tannbørste. Den har bare én knapp, og kan suge opp spyttet, så pasienten slipper å spytte eller svelge under tannpussingen.

– Jeg er usikker på om den er direkte personalbesparende. På et overordnet plan er den det, ved at den gir bedre tannhelse. Helsemessig gir den gevinst ved at brukeren kan spise og tygge bedre og slipper å få spytt i lungene, som igjen kan føre til lungebetennelse, sier Storgaard.

Hun nevner digitalt tilsyn, som finnes i mange varianter. Rekkevidden er ulik, også hvem som blir varslet. Det kan innstilles ulikt, for eksempel slik at det varsles når man reiser seg fra sengen, går ut av sengen eller går ut av døren.

En variant digitalt tilsyn tar anonymiserte stillbilder av rommet, og det sendes varsel til mottaker dersom bruker faller. Det kan benyttes for å se om bruker sover.

– Digitalt tilsyn forebygger ikke fall, kun i de tilfeller personalet er i nærheten og kan hjelpe før hen reiser seg. Det kan være personalbesparende ved at hjemmetjenesten slipper å reise innom, dersom de får et bilde av at vedkommende ligger i sengen. Det kan gi økt trygghet for de som blir urolige av nattlige besøk av hjemmetjenesten. Det er ikke noe enkelt svar på dette, fordi andre opplever økt trygghet ved at de får personlig tilsyn, understreker Storgaard.

Både pluss og minus

«Noen ganger er de ikke-teknologiske hjelpemidlene best, som medisindosett i stedet for dispenser»

Leif Alnese

Leif Alnes har vært velferdsteknologiambassadør for Pensjonistforbundet. Han har sittet i en referansegruppe i forbindelse med en doktorgrad om samspillet mellom bruker og helsepersonell i det man får tildelt et hjelpemiddel, og hans kone har langt fremskreden Alzheimers.

Han har noen betenkeligheter dersom personalet ikke har fått god nok opplæring.

– Om de står fast i en situasjon hvor bruker trenger hjelp for at teknologien skal virke, og de ikke har noen de kan kontakte for å løse problemet, vil teknologien bli satt til side og ikke brukt, sier 78-åringen i Oppegård.

Han er overbevist om at digitalt tilsyn er et godt tilbud, slik at brukerne kan sove i ro under kontinuerlig tilsyn uten å bli vekket. Likeledes mener han at pleiesengen med fuktsensor er fantastisk, og vil gi bedre trivsel når man slipper fukt.

Boksen for digitalt tilsyn er plassert høyt oppe, for å gi oversikt. Den er koblet til mobiltelefon som gir rødt varselsignal, og viser her et bilde av en person som ligger på gulvet.