En utfordring å komme i gang tidlig nok

Når man virkelig trenger det, kan det være for sent å sette i gang med et kognitivt hjelpemiddel.

Turid Elisabeth Finkenhagen er ansvarlig for kognitive hjelpemidler ved NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Viken. Hun er utdannet ergoterapeut og jobber som seniorrådgiver.

Demens kan være tungt å godta. En del har vanskelig for å akseptere diagnosen, og om man ikke trenger hjelpemiddelet ennå, kan det være fristende å utsette anskaffelsen. Men innlæringsevnen svekkes. - Derfor har vi som prinsipp å være i forkant, før man virkelig trenger det, sier Turid Elisabeth Finkenhagen ved NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Viken.

- Blir behov ofte oppdaget for sent?

- Ja, jeg føler ofte at når pårørende og fagpersoner tar kontakt med oss, så brenner det litt, svarer Finkenhagen. Når det er slik at mor nesten ikke kan bo hjemme lenger, er det ofte for sent. Da er det bedre å være i forkant, oppfordrer hun.

- Jeg kan nesten se for meg en fast rutine for helsepersonell, at når du får en demensdiagnose så settes fokus på bolig og kompenserende hjelpemidler.

Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen, oppfordrer hun. Så kan de gjennomføre en behovskartlegging og se på hva som kan gjøres. Det er ikke alltid nye hjelpemidler trengs. Kanskje holder det å rydde bort overflødig stimuli i en bolig, eller å utføre enkel tilrettelegging, som å sette kontrastfarge på en lysbryter som er vanskelig å finne.

«Mange over åtti år har liten erfaring med teknologi. Da vil det være riktig å velge en enkel og tydelig løsning»

- Man kommer langt med å tilrettelegge boligen mer demensvennlig slik at den enkelte kan oppleve mest mulig selvstendighet og mestring av hverdagen.

Kalendere og dagsplanleggere

Finkenhagen er ansvarlig for kognitive hjelpemidler hos hjelpemiddelsentralen som holder til i Drammen. Blant dem regnes kalendere, dagsplanleggere og tidtakere. Mange over åtti år har liten erfaring med teknologi. Da vil det være riktig å velge en enkel og tydelig løsning. Så kan man eventuelt bygge på med mer funksjonalitet etter hvert.

Å oppleve mestringsfølelse er veldig viktig, poengterer Finkenhagen. - Vi rundt kan bli litt overivrige etter å gå for de mest fancy løsningene som har mye funksjonalitet. Det kan fort bli overveldende for en person med demenssykdom.

Et enkelt kalendersystem viser hvilken dag det er i dag, hva klokken er, og kan gi påminnelser på gjøremål, som for eksempel en legetime.

Nedtellere gjør det enklere å følge med på hvor mye tid som er igjen. Disse er fra Abilia

En lettlest kalender hjelper til med å holde rede på døgnet. Denne heter Memoday og er fra Abilia.

Elektronisk planleggingsverktøy og kalender som gir enkel oversikt og struktur, fra Abilia.

En kalender med talende klokke og valgbar visning av informasjon, som dag, dato og tid på døgnet. Egnet for personer som trenger litt hjelp til å huske aktiviteter og avtaler i hverdagen. Denne heter Iris Sol og er fra Vestfold Audio.

NAV Hjelpemiddelsentral har det overordnede og koordinerende ansvaret for hjelpemiddelformidling i sitt fylke eller region. Sentralene har lang erfaring med hvordan hjelpemidler kan gjøre hverdagen mer oversiktlig og strukturert for mennesker med kognitive utfordringer.

Tidtakere

Tidtakere teller ned tiden. De er mer vanlig for yngre personer med kognitive vansker, men de kan også være aktuelle for eldre, forteller Finkenhagen.

For eksempel om en pårørende ringer og sier, «nå henter jeg deg om en halvtime». Da er det mange som tar på seg kåpa med en gang. Med en tidtaker kan de i stedet si, «nå kan du trykke på den røde knappen der det står 30». Da vil tidsnedtelleren starte en visuell nedtelling av 30 minutter, noe som skaper trygghet og forutsigbarhet.

For de fleste med demens passer enkle og konkrete fysiske hjelpemidler best, men for personer som er vant til å bruke smarttelefoner som et verktøy, kan apper være et godt alternativ. De er mindre synlige, og kan passe for personer som får demensdiagnose i tidlig alder.

Fjernredigering

Å oppdatere kalenderen kan være en utfordring for en person med kognitiv svikt. Ofte må gjøremålene legges inn av pårørende. Derfor blir fjernredigering av hjelpemidler stadig vanligere, slik at man ikke trenger å fysisk oppsøke hjelpemiddelet for å gjøre endringer. I stedet kan man oppdatere over nettet.

- Vi ser at pårørende er vant til at ting kan ordnes kjapt og enkelt. Dette med fjernredigering kan være helt avgjørende for dem som sitter med ppfølgingsansvaret, sier Finkenhagen.

For å lykkes med slike hjelpemidler må ansvarsfordelingen være tydelig. Brukeren må vite hvem som oppdaterer, som at datteren min er ansvarlig for å legge inn nye ting, mens jeg skal bare passe på å følge med på kalenderen.

Hjemmesykepleien og andre kan også bidra gjennom å ta kalenderen i bruk som en naturlig del av besøket. For eksempel kan dagens gjøremål kommenteres: «ser du skal til legen i dag, ja.» Slik blir alle rundt brukeren tryggere på hjelpemiddelet, og det blir enklere å følge med på om det fremdeles er relevant, eller bør fjernes når sykdommen er mer fremskreden.

Lite teknologisk utvikling

Med unntak av fjernredigering og apper har det skjedd lite med teknologien de siste årene. Dagens kognitive hjelpemidler er stort sett de samme som for ti år siden. 1. mars trådte en ny rammeavtale i kraft for kognitive hjelpemidler. Fem leverandører har produkter på NAVs rammeavtale

- Jeg skulle ønske at flere leverandører hadde meldt seg på anbudskonkurransen, sier Finkenhagen.

Men framover tror hun at innovasjonstakten vil øke. Da kommer eldre til å ha mer teknologikompetanse og sannsynligvis stille nye og høyere krav til NAV Hjelpemiddelsentral og produktene som forvaltes gjennom Folketrygden.

- De neste ti-tjue årene blir spennende.