Frokostmøte under Arendalsuka

Helsefagarbeiderforbundet arrangerte frokostmøte i samarbeid med fire andre yrkesorganisasjoner. I år hadde vi bestemt oss for å formidle gode og positive historier fra virkeligheten. Her løftet vi fram den gode nyheten om at helsefagarbeidere er på vei tilbake til sykehusene etter totalt fravær i flere tiår. Og appetitten på økt kompetanse er ikke til å ta feil av når vi ser søkerantallet til fagskolene.

Vi fikk applaus, og ikke minst en avtale med en statssekretær som ville høre mer om blant annet Sykehuset Østfolds traineeprogram som vi hadde fortalt om under frokostmøtet.

Traineeprogrammet ved Sykehuset Østfold

Sykehuset Østfold har som første foretak i Helse Sør-Øst utarbeidet et eget traineeprogram for helsefagarbeidere. I år var 120 søkere på kun 10 plasser. Her lærer de alt fra å legge inn veneflon, ta ekg, henge opp og avslutte intravenøs behandling, og så videre. Tiltaket har vært populært, både hos helsefagarbeiderne og hos fagavdelingene i sykehuset.

Ser de på oppgavedelingen på din arbeidsplass?

Helsepersonellkommisjonen, med Professor Gunnar Bovim i spissen, utga en rapport i våres med tittelen «Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste».

Dette var god lesing for oss. Her belyses blant annet det store behovet for oppgavedeling mellom helsepersonell generelt, og spesielt mellom sykepleiere og helsefagarbeidere. I nær fremtid blir det flere eldre og færre pleiere på hver enkel pasient. Vi er derfor tvunget til å se på nye og smartere løsninger.

Jeg vet at helsefagarbeidere kan løse mange flere oppgaver om vi blir sluppet til, og håper de også har startet prosess med oppgavedeling på din arbeidsplass!

Ble vi ikke ferdige med denne debatten på 60- og 70-tallet?

Nevnte Bovim er mye i vinden om dagen, også utenom det som står i helsepersonellkommisjonens rapport, og det er ikke alt jeg heier på. Det viser seg at kommisjonen også har diskutert unge funksjonshemmede.

Bovim ber politikerne ta debatten om hvor omfattende omsorg unge skal få i eget hjem. «Det er en smertefull debatt, men den må tas», sier han til Altinget 16.august i år, og beveger seg dermed inn i menneskerettighetsspørsmål.

Er det kommunen som skal bestemme hvor hver enkelt av oss skal bo? Mener Bovim at vi må levere fra oss våre funksjonshemmede barn til kommunale institusjoner for at barna skal få nødvendig hjelp?

Dette er en debatt som jeg håpet vi ble ferdige med på 60- og 70-tallet. Kommer debatten igjen, så skal vi kaste oss inn i den. Vi vil ikke at barn skal måtte flytte fra sine foreldre for å få nødvendig helsehjelp, om det er mulig å gi denne helsehjelpen der barnet hører hjemme.