Kompetent og myndiggjort

I stortingsmeldingen om den siste store eldrereformen, kalt Bo trygt hjemme, ønskes kompetente og myndiggjorte ansatte i hjemmetjenesten.

Da må deltidsfloken løses. Det erkjenner nå nasjonale myndigheter. Det er vanskelig å oppnå stabilt høy tjenestekvalitet med mange små stillinger, høyt sykefravær og mye vikarbruk. Dyrt blir det også. I snitt bruker kommuner rundt 20 prosent av de totale lønnsmidlene på vikarer og ekstrahjelper. Det framkommer i rapporten Vikarbruk i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester fra tidligere i år.

Det høye tallet forklares med rekrutteringsproblemer, lav grunnbemanning og høyt sykefravær.

Utfordringene som henger sammen

For lav grunnbemanning fører til høyt sykefravær og rekrutteringsproblemer. Det samme kan sies om deltid. Alt henger sammen i en stor floke.

Under oppløpet til kommunevalget skrev en lokalpolitiker inn til sin avis, at det har liten hensikt i å øke grunnbemanningen så lenge tjenestene sliter med å fylle de stillingene som allerede finnes.

Slik snakker en som ikke ser inn og ut på deltidsfloken.

Hva er dyrest?

Å holde den faste bemanningen så lav at alt av fravær utløser vikarbehov, tærer på alle ansatte. Stadig nye kolleger må læres opp, og ledere må bruke masse tid på å fylle huller i turnusen. Med dårlig arbeidsmiljø blir det vanskelig å finne folk å ansette.

«Uten å endre turnus vil arbeidet med å skape mer heltid fortsette å stå i stampe»

Å øke grunnbemanningen sitter langt inne. Det betyr å øke utgiftene i helse- og omsorgsbudsjettet. Men en feilslått personalpolitikk er dyrt, det også. En der unødvendig mye ressurser går med til å fylle turnusplanen og administrere de ansatte.

Spørsmålet er hva som koster mest, om man ser alle kostnadene under ett. Fafo gir noen svar i rapporten Hva koster heltid, egentlig? som ble presentert i august, i forbindelse med Arendalsuka.

Nøyaktig hvor dyrt det er å ha mange ansatte til å fylle små stillinger, er vanskelig å beregne. Vi vet det leder til lavere effektivitet, høyere sykefravær og økte kostnader til administrasjon og opplæring.

Bare det å rekruttere én ny fast ansatt koster alt i alt rundt 100 000 kroner. Det blir mye penger når gjennomtrekket av mange ansatte er stort. Hvor fint hadde det ikke vært om pengene heller kunne ha gått til store faste stillinger for alle? Men da trengs også turnusplaner som kan håndtere heltid på en kostnadseffektiv måte.

Turnusen avgjør hvor mye heltid koster

Om noen fortsatt tror at heltidskultur er mulig gjennom det som kalles ordinær turnus, så blir det ettertrykkelig tilbakevist i denne rapporten. Uten å endre turnus vil arbeidet med å skape mer heltid fortsette å stå i stampe. Fordi skal mer enn halvparten ha fulle stillinger, så må samtidig bemanningen økes. Og da begynner lønnsutgiftene å galoppere av gårde.

Å ha alle i full jobb blir dobbelt så dyrt som å gi bare halvparten heltid. Derfor er det i praksis umulig å få til heltidskultur om alle skal jobbe i den vanlige tredelte turnusen.

Den gode nyheten er at det er mulig å gi fulltidsjobb til alle uten at det trenger å koste nevneverdig mer i faktiske utgifter.

Langvakter er en viktig del av svaret, fordi de rent teknisk får turnusen til å gå opp mye bedre enn med den tradisjonelle vaktlengden. Behovet for små stillinger forsvinner, og dermed trengs betydelig færre ansatte. Derfor er det vanskelig å se at man innenfor vanlige økonomiske rammer kan utvikle heltidskultur uten å benytte langvakter i en eller annen form, ifølge Fafo.