Opptak som tas av pressen

Utgangspunktet finner vi i Grunnloven § 100 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10, som angir utgangspunktet om at det er ytringsfrihet. Det følger av Grunnloven at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

På motsatt side av ytringsfriheten star hensynet til privatlivet, som er regulert i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

Det skal likevel en del til for at utgangspunktet om de frie ytringer vil komme i kollisjon med retten til privatliv. Ved opptak i omsorgssektoren, så er det ikke direkte privatlivet til arbeidstakerne som berøres, men arbeidslivet. Hvordan forholdet mellom ytringsfriheten og hensynet til privatlivet vil vektes mot hverandre, beror på hvordan pressen konkret opptrer.

I 2008 var et TV-program om forholdene på Plata utenfor Oslo S til behandling i Høyesterett, Rt-2008-647-A. En mann søkte oppreisning fra NRK som hadde vist opptak fra fjernsynsovervåkning hvor han kunne identifiseres, fordi ansiktet til hans fem år gamle stedatter ble vist. Han hadde ikke lidt et økonomisk tap, men søkte oppreisning for ikke-økonomisk skade.

Bakgrunnen for opptakene var at mannen hadde blitt pågrepet for kjøp av narkotika. Høyesterett fremhevet at TV-innslaget tok for seg forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, og at det forelå en beskjeden grad av identifisering. Retten frifant derfor TV-kanalen. Høyesterett la til grunn at NRK burde ha klippet bort de deler av materialet som viste mannen og stedatteren forfra.

Dommen viser til en Høyesterettsdom fra slutten av 90-tallet (Rt-1999-1541). I den eldre dommen understrekes det at når det gjelder omtale av spørsmål av sentral samfunnsmessig betydning, bør media gis romslighet i sine vurderinger slik at mindre feilskjær ikke anses utslagsgivende.

Selv om Plata-dommen er 15 år gammel, så er den fortsatt aktuell. Det skal sies at personvern og EU sitt regelverk om personvern (GDPR) har kommet tungt inn siden 2008, så det er viktig at pressen også forholder seg til dette.

De skjulte opptakene som ble tatt i forbindelse med «Bak lukkede dører», ble tatt på offentlige institusjoner og i private hjem. Institusjoner er «offentlige rom», samtidig som de er private for dem som bor der. Hvis opptakene har skjedd på beboernes rom eller hjemme hos beboerne, med beboernes eller pårørendes samtykke, så må arbeids takere til en viss grad tåle at det som skjer på rommet belyses. Dog slik at det ikke skal få arbeidsrettslige konsekvenser for dem, med mindre det faktisk er utført noe veldig feilaktig fra arbeidstakernes side, som altså ikke er i kategorien «for lite tid til pleie».

Først og fremst er det pressen som er ansvarlig for at opptak er lovlig og oppfyller de kravene til etikk som påhviler pressen. Dernest er det et arbeidsgiveransvar å ivareta arbeidstakere og beboere som opplever ubehag knyttet til bruk av opptak, samt sørge for en betryggelse knyttet til at dette ikke skal få arbeidsrettslige konsekvenser for noen i etterkant.

Opptak som tas av privatpersoner

Utgangspunktet i norsk rett er at det ikke er straffbart å gjøre skjult opptak av samtaler man selv deltar i. Dette følger av straffeloven § 205, som sier noe om når det er straffbart, og det er når det gjøres hemmelig opptak av andres kommunikasjon, eller av forhandlinger i lukkede møter som man selv ikke deltar i.

Hvis det er i strid med straffeloven å ta lydopptak, vil det som regel heller ikke være lovlig etter personvernregelverket. Personvernforordningen gjelder ikke hvis opptak er gjort av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Et eksempel er at en forelder tar film av eget barn.

Når arbeidstakere utøver omsorg i private hjem og på institusjoner, så er vi normalt ikke i en rent personlig og familiemessig situasjon. Derfor vil eksempelvis et skjult opptak som tas av det pleietrengende familie-medlemmet, ikke være lovlig. Det kan stille seg annerledes dersom man selv deltar i samtalen, men det ryddigste er uansett å ikke ta skjulte opptak. Dersom opptak skal tas, må man informere om det på forhånd og innhente samtykke.

Opptak som tas av kolleger

Det kan være flere grunner til at en arbeidstaker ønsker å ta skjulte lydopptak. Det kan enten være for å bevise at arbeidsgiver oppfører seg uakseptabelt, eller for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. For arbeidstakere gjelder det samme som for privatpersoner, men i tillegg gjelder også regler for arbeidsforhold.

I arbeidsforhold gjelder en ulovfestet lojalitetsplikt. Det innebærer at partene i arbeidsforholdet skal avstå fra handlinger som skader hverandres interesser. Lojalitetsplikten kan være strengere for visse stillinger, eksempelvis ledende stillinger. Plikten gjelder også utenfor arbeidstiden. Å bruke skjulte opptak kan være i strid med lojalitetsplikten.

Et opptak som er av rent personlig art, det vil si av betydning for arbeidstakeren som privatperson, kan være lovlig. Det kan være aktuelt i tilfeller som gjelder arbeidstakerens personlige integritet og troverdighet, eksempelvis der arbeidstakeren utsettes for trakassering, mobbing eller trusler. Det er ikke lovlig å bruke skjulte opptak for sikkerhets skyld. Hvis man likevel ønsker å ta opptak, må man informere om det på forhånd og innhente samtykke.

Etter dette er det bare helt unntaksvis det vil være lovlig for arbeidstakeren å ta skjulte opptak. Det krever at arbeidstakeren selv deltar i samtalen, og at arbeidstakeren er i en spesiell situasjon med mobbing, trakassering eller trusler der skjult opptak er den eneste muligheten for å få faktumet belyst. Et ulovlig opptak kan i verste fall medføre at arbeidstakeren risikerer arbeidsrettslige sanksjoner, det vil si advarsel eller oppsigelse.

Opptak som tas av arbeidsgiver

Arbeidsgiver har ikke adgang til å gjøre skjulte opptak i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver driver ikke med rent personlige og familiemessige aktiviteter som kan begrunne unntak. Skjulte opptak vil også være i strid med arbeidsmiljøloven, også der arbeidsgiver selv er en del av samtalen, fordi det er et ulovlig kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9. Arbeidsgivere som bryter med dette, kan klages inn for Datatilsynet.

Arbeidsgivers bruk av andres opptak

Det kan oppstå situasjoner der arbeidsgiver ønsker å bruke opptak tatt av andre mot arbeidstaker, eksempelvis i personal- eller oppsigelsessaker. Utgangspunktet er at arbeidsgivere ikke uten videre kan bruke slik informasjon. Det vil likevel, etter konkrete vurderinger, kunne være lovlig å bruke opptak.