Nå lages nye turnuser
Ordninger som innarbeides nå, kan siden bli vanskelige å endre på
Foto: Marianne Lillebø
Årsturnus med langvakter innføres for tiden over hele landet. Hvor gode pauseordningene skal bli avgjøres lokalt. Forskjellene er ganske store fra sted til sted. Helsefagarbeideren har vært i kontakt med rundt tretti av Deltas tillitsvalgte fra ulike steder i landet og spurt om lengden på pauser, om de er betalt eller ikke, og hvordan de avvikles.
Pausemengden varierer
Hvor mye pauser du får under langvakter kan avgjøres i lokale forhandlinger.
I løpet av en langvakt på 14,5 timer kan noen ha 2,5 timer betalt pause. Andre har to timer, og bare halvannen som er betalt.
På samme måte kan vakter på 12,5 timer variere. Noen har halvannen time betalt pause, andre bare en time betalt.
Hovedtillitsvalgt for Delta Arnt Ove Pettersen forhandlet i fjor fram en avtale om frivillige langvakter i helgene for et sykehjem i Narvik kommune. Der ble partene enige om 160 minutter total pausetid i løpet av 14,5 timers vakt.
Tiden er fordelt på tre pauser, en tjue minutters pause på formiddagen, to timer midt på dagen, og tjue minutter på ettermiddagen. All pause er betalt.
- Mindre vakanse på helg, og arbeid hver fjerde helg istedenfor hver tredje var utgangspunktet for at vi inngikk avtalen, sier Pettersen.
I ettertid har den vist seg å være populær. Det er få som har ønsket seg ut av den igjen.
- For langvakter er gode pauseordninger av stor betydning, sier Pettersen.
De er avgjørende for å inngå såpass lange vakter som 14,5 timer på sykehjem og i hjemmesykepleien.
- Uten avtalen om pausene hadde ikke vi gått med på turnusavtalen.
Stykket opp pausetid eller alt samtidig
Hvordan pausene avvikles varierer veldig. Valgfrihet er viktig.
Den totale lengden på pausen er en forhandlingssak. Det samme gjelder om pausen skal være betalt, eller ikke. Når det kommer til hvor mange og hvor lange pausene skal være, er det mange som blir enige på arbeidsplassen. Noen steder gjøres avtaler fra dag til dag. Andre steder er pausene mer planlagte.
Noen deler tiden opp i en lengre pause og to kortere, andre i to like lange pauser, mens andre igjen har all pausen sammenhengende. Hva som er god lengde på pausen, ser ut til
å variere fra plass til plass.
Her er det viktig å finne fram til gode ordninger på den enkelte arbeidsplass.
Betalt, eller ikke betalt i pausene?
Hvilken løsning som velges, vil påvirke turnusen.
Stort sett er all pausetid betalt under langvakter hos de tillitsvalgte vi har vært i kontakt med. Men det er også en del som har en halvtime ubetalt spisepause. Betalte pauser betyr som regel at de ansatte skal være tilgjengelige.
Mange steder skilles det mellom spisepause og hvilepause. Under hvilepausen skal du kunne trekke deg helt tilbake. Da skal det mye til for å forstyrre, selv om du har betalt.
Påvirker turnusen
Om pausen er betalt eller ikke, vil påvirke turnusen. Om du ikke har betalt spisepause i en full stilling, så må din turnus fylles opp med 2,5 timer ekstra i uka for at du skal oppnå samme lønn som en som har betalt spisepause.
I Flekkefjord er turnusen laget slik at de ansatte er på jobb i 14 timer og får betalt for 14 timer.
- Her er vi enige om at når vi snakker langvakter, altså 12,5 og oppover, så snakker vi kun om betalt spisepause, sier Wenche Murbræch som er hovedtillitsvalgt for Delta i Flekkefjord kommune. Der har de hatt langvakter i mange år, på sykehjem og i boliger, både i helger og på hverdager.
- Vi kan kalle det en sedvane. Når vi forhandler på langvakter, så er pausene i arbeidstiden, sier Murbræch.
- Om du ikke skal ha betalt spisepause, så må du ha annet personell inn, påpeker hun.
For de ordinære vaktene er det annerledes i Flekkefjord. De har ikke betalt spisepause, og de ansatte kan gå ut av avdelingen eller boligen om de ønsker. Også denne ordningen er innarbeidet i turnusen. Da er den vanskelig å endre på.
- Det har ikke vært diskusjon på det hos oss. Jeg tror alle er vant med at sånn er det, sier Murbræch.
Helt fri?
Har du ubetalt pause, så kan du i teorien forlate arbeidsplassen, men hvor gjennomførbart er det om du jobber i uniform og har en halvtime på deg?
- Om du må skifte klærne tar det fem minutter. Så må du ta de av igjen. Da har du brukt ti minutter av en halvtime, påpeker Gro Nordtveit, som er hovedtillitsvalgt i Bergen kommune.
I Norges nest største kommune har de både betalte og ubetalte spisepauser. Det er opp til hver enkelt arbeidsplass å bestemme. Hun erfarer at de ansatte stort sett blir værende på jobb, uansett om pausen er betalt eller ikke.
Men på langvakter i helgene har alle betalte pauser i Bergen, noe som virker å gjelde de aller fleste steder.
- Da er det noen som benytter den timen de har pause til å forlate arbeidsplassen og gå seg en tur, sier Nordtveit.
- Det er viktig at en gjør en forsvarlighetsvurdering slik at det blir rom for pauser, ønsker Nordtveit å understreke.
Dette er grep som er gjort i Bergen Kommune. Hun vil gjerne også tillegge at alle langvakter er frivillige. De skal ha en underskrift av dem det gjelder.
Smidigere med betalte pauser
Betalte pauser er gjennomgående mer vanlig i helg enn på ukedager. Ikke bare for langvakter, også for vanlige vakter. Grunnen kan være at arbeidspresset gjerne er større i helgene.
Tillitsvalgte som har erfaring med både betalte og ikke betalte pauser, forteller at arbeidsflyten blir bedre om alle får betalt for pausene, og kan trå til om det skulle bli nødvendig.
I en travel arbeidshverdag kan det ha stor betydning at det sitter noen på pauserommet som kan ta en alarm dersom ingen andre rekker den. Det blir dessuten enklere å omrokere på pauser. Og det kan føre til at flere gjennomfører pausen sin i miljøet, og kanskje tar en kaffe med en beboer istedenfor å gå på pauserommet.
- Vi har et avslappet forhold til pausene på langvakter, særlig fordi de er betalt, sier plasstillitsvalgt Trine Olsen i Rendalen kommune. Hun jobber på en institusjon.
- Hadde jeg ikke hatt betalt pause ville jeg ha vært veldig opptatt av å få pausen jeg har rett på, og kanskje dratt hjem en tur, om jeg bor like ved, sier hun.
Helsefagarbeiderforbundet mener:
Det bør være betalt pause under langvakter. For å yte gode tjenester under lange vakter, så må man ha mulighet til å ta pauser. Da bør pausene også være betalt, mener leder av Helsearbeiderforbundet Jette Dyrnes.
- I arbeidsmiljøloven heter det at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Hvis du for eksempel jobber med personer som har demens, så må du ha pauser for å klare å være fullt ut konsentrert sammen med pasientene.
- Samtidig er det for sårbart på en demensavdeling til at en person kan bli helt borte. Du kan i teorien gå ut av huset, men du tør ikke om det er for få på jobb. Man må være tilgjengelig, og dermed mener jeg at man ikke skal trekke for spisepause.