- De nye turnusene må være rettferdige
Nå innfører mange langvakter i helgene. Helsefagarbeiderforbundet advarer mot å inngå avtaler som skiller på yrkesgruppene.
Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderforbundet
Foto: Linda Varpe
- Det er ikke enklere for helsefagarbeidere å jobbe hyppigere helg enn det er for sykepleiere og vernepleiere, sier leder i Helsefagarbeiderforbundet Jette Dyrnes.
Hun har hørt om flere tilfeller der helsefagarbeidere belastes med flere helgetimer enn høyskolegruppene. For eksempel kan helsefagarbeidere bli satt til å jobbe hver tredje helg på langvakter, mens sykepleierne slipper unna med hver fjerde helg.
Hun vil nå advare mot alle turnusordninger der belastningen fra ubekvem arbeidstid fordeles ulikt mellom yrkesgruppene.
Likestilling mellom yrkesgruppene
«Hver tredje helg er nok», har i mange år vært et av Deltas mantra, og en grense for hvor ofte det er greit å jobbe i helgene. Med langvakter blir kravet enkelt å oppfylle. Da kan du heller jobbe flere timer de helgene du er på vakt.
Om du har langvakt hver tredje helg, så jobber du sannsynligvis flere helgetimer enn om du jobber annenhver helg med ordinær vaktlengde.
Dyrnes ønsker ikke å uttale seg om hva som er riktig frekvens på den enkelte arbeidsplass, om det er langvakt hver tredje, hver fjerde eller hver sjette helg. Det avgjørende bør være at ordningen er rettferdig, mener hun. Da bør den være likt tilgjengelig for alle.
Likhetsprinsippet bør gjelde for alle turnusordninger som nå innføres. En urettferdig ordning kan siden bli vanskelig å reversere. Det kan gå hardt utover motivasjon, og på sikt slå negativt ut på arbeidsmiljø og sykefravær.
Dyrnes er kjent med at noen steder er det bare høyskolegruppene som får mulighet til å jobbe langvakter i helgene.
- En rettferdig ordning betyr å likestille helsefagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere både på helgetimebelastning, helgehyppighet og langvakter kontra kortere vakter, sier Dyrnes.
- Hva er ditt råd til hovedtillitsvalgte som blir presentert for urettferdige avtaler?
- Argumenter for at det ikke blir noe godt arbeidsmiljø utav det. Vi unner sykepleierne å bare jobbe hver fjerde helg, for all del, men da vil også vi ha hver fjerde helg, ikke hver tredje. Det er likhetsprinsippet det handler om.
Fri halvparten av F3 dagene
I forbindelse med innføring av årsturnus har bevegelige helgedager blitt et omdiskutert tema, ifølge Jette Dyrnes, slike som 1. mai, 17. mai og helligdagene i jula.
For en som bare jobber på hverdager og har fri i helgene, er det selvsagt slik at du får fri med lønn dersom 1. mai havner på en mandag, men ikke om den havner på en søndag.
I en turnus, der alle dager er arbeidsdager, blir det mer komplisert. Der er hovedregelen at du ikke skal jobbe to helligdager på rad. Da får du en såkalt F3-dag, det vil si fri med lønn.
Men hva med årsturnus?
I juni ble partene i kommunal sektor enige om en felles veileder for årsturnus.
Årsturnus er en ikkerullerende arbeidsplan som strekker seg over 52 uker, og kan være et godt virkemiddel for å organisere virksomheten med flere heltidsstillinger.
I veilederen for årsturnus, som ble utgitt i juni, anbefales det å sette inn F3 på tilsvarende måte som i rullerende grunnturnus.
I og med at antallet bevegelige helligdager varierer fra år til år, og det er individuelt hvor mange F3-dager den enkelte får i en rullerende turnus, foreslår veilederen å sette inn F3-dager i arbeidsplanen tilsvarende det den enkelte arbeidstaker har hatt i snitt de siste årene i rullerende grunnturnus.
Ifølge Dyrnes kan dette føre til at det deles ut færre F3-dager i en årsturnus enn i en rullerende turnus.
Helsefagarbeiderforbundet vil anbefale en ordning der det ikke kan oppstå noen tvil:
- Vi mener at du har krav på halvparten av de bevegelige helligdagene fri med lønn. Det mener vi skal være en mal. Hvis det er ti bevegelige helligdager et år, så bør fem av dem være fri med lønn, sier Dyrnes.