Jeg erfarer høyere ­strykprosent på fagprøve i dag enn tidligere

Vi er et samfunn som har blitt mer flerkulturelt de siste årene. Språkutfordringer har i større grad fått betydning for strykprosenten i helsearbeiderfaget. I tillegg er det en overraskende stor andel kandidater som ikke vet hva som skal til for å oppnå bestått på fagprøve.

Det er mange som melder seg opp til fagprøve gjennom arbeidsplassen sin. Disse er praksiskandidater som samler arbeidstimer på arbeidsplassen. Dette mener jeg er en viktig og god mulighet til å utvikle seg på, og til å skape en utdannelse. At en arbeidsplass får økt kompetanse når det utføres arbeid, er en svært effektiv metode, men det stilles samtidig spørsmål om det er nok i seg selv å bare samle timer i forkant for å bestå en fagprøve.

Praksiskandidater har i motsetning til lærlinger, ikke krav på veiledning i arbeidet.

Jeg har selv gjennomført læreløp i to år, og opplevde det som svært nyttige år. Der teoridelen blir for­klart med hva og hvorfor, og en praksis der man blir veiledet gjennom hvordan. Det ble også satt krav til utførelse og utvikling. Dette er en metode som i løpet av to år, fører til at en lærling blir klar for å gjennomføre en fagprøve, vel vitende om hva som forventes.

Vi har svært liten strykprosent hos dem som har gjennomført læreløpet.

Som sensor har jeg truffet mange mennesker som har vært egnet for dette yrket på en fagprøve, men som ikke helt vet hva som forventes og kreves for å bli en helsefagarbeider. Det er stort sett teoridelen av fagprøven som er utfordrende.

For praksiskandidatene har det vært vanskelig å vite hvor de skal vende seg for å finne denne kunnskapen som kreves. Flere har også ytret sin frustrasjon over at de ikke har hatt noe form for veiledning i praksis.

Jeg vet av erfaring at vi er i en tid hvor det oppleves underbemanning, mer arbeidskrav og mindre tid til hver pasient. Som igjen kan føre til mindre overskudd som arbeider, noe som er forståelig. Men det er så veldig viktig å bygge opp dem som står i et utdanningsløp, hvor de ønsker å utvikle seg faglig og bidra.

«Kan vi som kollegaer bli flinkere til å videreformidle kunnskap og språk, kombinert?»

På lengre sikt er vi i alle enheter i helsevesenet avhengig av nettopp dem som ønsker å være en del av dette fagmiljøet. Vi trenger flere armer og vi trenger mer fagutvikling, for å sikre at ikke et fåtall fagarbeidere står med for stort fagansvar aleine.

For at en praksiskandidat skal kunne møte opp på en fagprøve, trygg på hva som vil kreves av dem, så trenger de nettopp alle dere, fagsterke og trygge helsefagarbeidere. De trenger at dere snakker høyt foran dem når dere gjennomfører ulike prosedyrer, ulike metoder og gjennomfører faglig arbeid. De trenger at dere gir dem utfordring, sitter krav til og trygger dem i lære om teori opp mot praksis.

Dere kan utgjøre en forskjell til denne strykprosenten, ved å fortelle og vise fagkunnskapen deres i praksis.

Å være en helsefagarbeider vil si å være en yrkesutøver som kan bidra til å dekke behov for kompetanse i grunnleggende sykepleie og miljøarbeid i alle enheter i helse­vesenet. Helsefaget handler om å kunne gi helsehjelp, forebygge ensomhet, motivere og bidra til et aktivt liv for pasienter og brukere av tjenestene. Det handler også om å utvikle yrkesutøvere som har praktiske ferdigheter, og evner til å arbeide kontinuerlig for god kvalitet i tjenesten. Faget skal bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøv­ere med empati, evne og vilje til å gi god helhetlig omsorg, som kan samhandle med mennesker som har ulike hjelpebehov.

For noen av de kandidatene som har annet morsmål, her er et lite hjertesukk for dem. Noen stiller på fagprøve uten å helt forstå hva som blir sagt, og gjør seg ikke godt nok forstått.

Det står stor respekt i å velge å lære seg et nytt språk, en ny kultur og fagkunnskaper på en og samme tid.

Det er vanskelig å forestille selv, hvordan det er for disse å stå i en fagprøve. Det er meget utfordrende.

Denne gruppen står for en vesentlig andel av strykprosenten. Å være den personen som skal si at det ikke er nok, synes jeg er krevende. På tross av stor personlig utvikling utenfor komfortsonen i mange tilfeller, er det ofte ikke nok.

Kan vi som kollegaer bli flink­ere til å videreformidle kunnskap og språk, kombinert? Kan vi bli flinkere å forklare, rette på og faktisk være oppriktige om hvor våre kollegaer står, med sin utvikling i språk og fag?

Vi må være ærlige med hverandre. Bygge hverandre opp i stedet for å bygge hverandre ned.

Undersøkelser viser en kraftig økning i antall eldre kombinert med en økende mangel på helsepersonell. Dette vil by på problemer i nær framtid. Mangelen på sykepleiere er en av de store utfordringene. Her har fokus flyttet seg fra å få utdannet flere sykepleiere, til å gi mer ansvarsoppgaver til helsefagarbeidere. Vi har derfor en spennende tid i vente, med nye arbeidsoppgaver og større fagansvar. Bli med å snakk opp yrket vårt og strekk ut en hånd.