Vi filtrerer ut lyder

Hørselssystemet er trent til å overvåke omgivelsene etter lyder som kan være viktige og gjøre oss oppmerksomme på fare, for eksempel en bil som nærmer seg bakfra.

Lyder vurdert som uviktige, lytter vi derimot ikke til, vanligvis. Men når hørselen endres, vil filtreringen av ubetydelige lyder også endres seg, forklarer audiologen. Kroppen vil begynne å kompensere. Det skjer gradvis og umerkelig. Når vi først blir oppmerksom på at vi hører dårligere, har hørselstapet sannsynligvis pågått en god stund. Kroppen har allerede tilpasset seg og vi har blitt trent på å høre dårlig.

Å ta på seg et høreapparat kan derfor oppleves veldig ubehagelig. Plutselig endres hørselen og hjernen trigger på lyder vi har vært vant til å ignorere.

– En god del som får på seg høreapparat for første gang, de spør: seriøst, er det sånn det skal være, sier Kristoffersen.

For å klare å bruke høreapparat fra morgen til kveld, må hjernen trenes opp på nytt.

Tar tid å endre

For noen er det først og fremst viktig å høre skikkelig når de er i butikken, på kafe med venner, eller sammen med barnebarna. Hjemme er det ikke like viktig. Der skjer det lite, og Tv-en kan jo bare skrus høyere. Men det er nett opp i hverdagen at tilvenningen må skje, forteller Kristoffersen.

Om noen skal klare å filtrere ut den krevende bakgrunnsstøyen i en butikk eller håndtere at barnebarna prater i munnen på hverandre, så må de først lære de enkle, hverdagslige tingene. Som å overse lyden av egen pust og stemme, og av egne og andres fottrinn.

– Hvor mye øving som faktisk trengs, er det mange som ikke er klar over, sier hun.

Når noen ikke vil bruke et høre apparat, handler det ofte om at de ikke har øvd tilstrekkelig.

Tiden det tar å venne seg til et høreapparat vil variere. Noen bare hopper i det og kommer seg raskt over terskelen. For andre kan det ta et år eller mer før de klarer å bruke hjelpemiddelet fra morgen til kveld.

Hørselstap er komplisert

Et hørseltap vil variere fra person til person, og det er ulikt hvilke typer lyder man har fått redusert hørbarhet for. Hos noen vil taleoppfattelsen påvirkes. Selv om de hører lyden fra ordene som uttales, så kan de slite med å forstå dem. Da holder det ikke bare å øke lydnivået.

– Dette med taleoppfattelsen er en ting vi ikke snakker nok om, erfarer Kristoffersen.

Det skaper mye frustrasjon når pårørende og andre ikke har kunnskap om hva et hørselstap betyr. At det ikke bare handler om å skru opp lyden, men å forstå lydene. Mor prater jo så bra med meg når vi to er sammen, hvorfor vil hun ikke engasjere seg i barnebarna på samme måte?

Akustikken er en annen faktor som spiller inn. I skogen er det naturlig akustikk. Der hører mange bra, er audiografens erfaring. Særlig utfordrende er rom med harde flater og mye refleksjon av lyd. Noe det ofte vil være i et venterom.

Du sitter kanskje hos legen. Var det meg som ble ropt opp nå, lurer du på. Slike lyttesituasjoner kan skape mye stress.

Blir liggende i skuffen

Audiografen anbefaler helsefagarbeidere i hjemmetjenesten å spørre om hørselen, for eksempel om tjenestemottakere ikke hører at du ringer på, eller om de har TV-en på veldig høyt.

– Vi vet at mange legger vekk høreapparatene sine eller sparer de til spesielle anledninger, sier Kristoffersen.

Eller kanskje de hadde et varslingsanlegg der de bodde tidligere, men ikke fikk det med seg over til omsorgsboligen. Det er også noe som ofte skjer, erfarer hun.

Må følge opp selv

Ikke nok med at hørselstap i seg selv er komplisert å forholde seg til. Mange kan trenge støtte under tilvenningsperioden og hjelp med vedlikehold.

– Det kan være veldig krevende å ha nedsatt hørsel, sier Kristoffersen.

Hørselen kan dessuten endre seg uten at man legger merke til det, og man må selv passe på å få den jevnlig testet.

– Man trenger nok noen rundt seg som sier, jeg synes du hørte bedre før, kanskje du skal spørre fastlegen om du bør ta en test?