Høreapparat avgjørende

Hørselshemmedes landsforbund (HLF) har tidligere etterlyst hørselstesting av alle over 60 år. Ifølge NHI har en tredjedel av oss ved den alderen allerede rukket å få hørselstap. Med systematisk kartlegging kan hørselstap oppdages tidligere.

– Det stemmer at vi løftet dette for noen år siden. Det er fortsatt viktig med en systematisk oppfølging fra helsevesenet sin side for å avdekke aldersbetinget hørselstap. Dette blir viktigere jo eldre vi blir, sier generalsekretær Inger Helene Venås i HLF.

Åtte av ti nordmenn stiller seg positive til at det offentlige skal gi dette tilbudet, ifølge en undersøkelse fra 2018.

Hørselen anses å være den sansen som har størst betydning for menneskers sosiale ferdigheter, ifølge kunnskapsbanken. Samtidig blir kunnskapen stadig sikrere om hørselens betydning for utvikling av demens. Med nedsatt hørsel øker risikoen. Å sørge for god hørselshelse kan dermed være et tiltak for å forebygge demens.

Mangler, eller trenger nytt

De foreløpige tallene fra seks sykehjem i Trøndelag viser at en betydelig andel av de med dårlig hørsel enten ikke har høreapparat, trenger etterjustering av nåværende apparat, eller å anskaffe nytt.

– Vi begynner å ha et godt antall tester, og resultatet er det samme over hele linja, sier Løkken.

Ved et av sykehjemmene ble 11 av 18 beboere undersøkt. Nedsatt hørsel ble påvist hos elleve, men bare to av dem brukte høreapparat.

Ni personer fikk påvist ørevoks.

– Mange plages med ørevoks og det forsterker hørseltapet. Ørene blir ikke renset skikkelig, sier Løkken.

Hun antar forholdene i resten av landet er ganske like, men vi kan ikke vite. For slike systematiske hørselskartlegginger ved sykehjem er uvanlige.

Etter kartleggingen ble sykehjemmet anbefalt å jevnlig fjerne ørevoks hos de som har fått det påvist.

For syv beboere ble det anbefalt å anskaffe nye høreapparat, blant dem var det to som ikke selv ønsket noe nytt utstyr.

I situasjoner hvor det skal kommuniseres med beboere som ikke har eller vil ha høreapparater, anbefaler audiografen at det brukes en samtaleforsterker

Videre anbefales månedlig service på høreapparat og fast kartlegging av hørselshelse hos mye beboere.

Lite utbygd tjeneste

Det hender Audioplus blir invitert av lokale hørselslag for å gjennomføre mindre hørselskartlegginger. Foreløpig har de ikke blitt kontaktet av noen kommuner for å gjøre det samme.

– Det finnes lite muligheter til å gjennomføre hørselstester ute i kommunene. Det er lite kompetanse på fagfeltet, sier Jorid Løkken.

– Vi ser at det burde vært mulighet for å gjennomføre hørselskartlegging der folk bor, for da hadde det vært mulig å fange det opp tidligere.

Terskelen for å ta kontakt selv kan bli høy. Derfor oppfordrer Løkken helsefagarbeidere som jobber i hjemmetjenesten, til å oppmuntre brukere til å ta kontakt og siden smøre seg med tålmodighet.

– Det er lang ventetid, men da er man i gang, sier hun.

Når kartleggingen er klar, en gang i løpet av 2024, vil tallene presenteres under et webinar, sammen med Hørselshemmedes landsforbund.

En stor utfordring med de lange ventetidene

Flere steder i landet har over ett års ventetid for å komme til hørselsutredning.

Slik systemet fungerer i dag, må de fleste selv sørge for å få hørselen undersøkt. Mange steder tar det lang tid å få time hos avtalespesialist eller høresentral, som ofte er lokalisert til større tettsteder og byer.

– Den store utfordringen vi står overfor nå, er de lange ventetidene innen hørselsomsorgen, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes landsforening.

Flere steder i landet er det over ett års ventetid for å komme til en hørselsutredning, og få tilpasset eller justert et høreapparat.

– Vi er i dialog med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og andre sentrale politikere om denne uholdbare situasjonen. Hørselsomsorgen trenger flere hender, friske midler og økt kvalitet. Og det haster, avslutter hun.