Enklere hverdag

Et digitalt planleggingsverktøy er enklere og raskere å justere enn et papirbasert.

– Vi merker at hverdagen er enklere, både for beboerne og for personalet, sier Linn Andrea Foss, som er primærkontakt og ASK-ansvarlig.

ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon.

– Beboerne opplever mer egenmestring ved at de får påminnelser fra systemet, og er mindre avhengige av personalet for å gjennomføre aktiviteter, fortsetter hun.

Økt medbestemmelse

Personene opplever større medbestemmelse ved at de blir presentert for valg. For eksempel valg av måltider, aktiviteter og destinasjoner. Tidligere har de bare forholdt seg til det som andre har skrevet i planen på deres vegne.

Gjennom å se bilde av hvem som har vakt og hvilke aktiviteter de skal være med på, får beboerne bedre oversikt, og opplever mindre uro.

Tar mindre tid

Hjelpemiddelet er koblet til nettet slik at oppdateringer av kalenderen kan skje via en nettleser. Her blir bilder og info lagret, og gjentagende hendelser automatisert. Det er også mulig å administrere aktiviteter direkte i enheten.

Når endringer skjer i planen, kan personalet velge å enten justere kalenderen i nettleseren, eller direkte i enheten.

Pårørende kan også ha tilgang til samme system, noe som kan gjøre informasjonsflyten enklere.

Alt i alt bruker de ansatte mindre tid på å oppdatere kalenderen, ifølge Linn Andrea Foss. Det gir mer tid med beboerne.

Karlskoga i Sverige

Ved Torpdalen omsorgsbolig i Karlskoga kommune i Sverige har de 42 leiligheter for personer med kognitiv svikt.

Da enhetsleder Camilla Lindquist, sammen med personalet, utredet behov for velferdsteknologi, tok hun utgangspunkt i en svensk rapport som har utredet hvordan miljøtilpasninger kan minimere begrensnings- og tvangstiltak for personer med nedsatt beslutningsevne. Blant annet kan støtte til tidsforståelse skape grunnleggende trygghet og bidra til god døgnrytme.

Rapporten Miljöanpassningar som bidrar till ökad delaktighet, er utarbeidet av Myndigheten for Delaktighet (MFD) i Sverige, og skrevet for pårørende til personer med demenssykdom og personale i omsorgsboliger. Her finnes forslag til hjelpemidler som møter ulike behov, blant annet hjelpemidler til tidsforståelse, minne, beslutning og kommunikasjon.

Laget prioriteringsliste

Da personalet ved Torpdalen hadde lest rapporten, laget de en prioriteringsliste over miljøtilpasninger. Prioriteringene var basert både på rapporten og på behovene de selv opplevde.

Ett av de identifiserte behovene var å møte uro og søvnproblemer om natten hos beboerne. Et vanlig uromoment som nattvaktene opplever, er at beboerne lurer på hva klokka er.

Støtte til å forstå tiden

For å møte behovet for støtte til tidsforståelse, valgte de et digitalt hjelpemiddel som viser lettlest informasjon om dato og klokkeslett, og om det er morgen, dag, kveld eller natt. Det er også mulig å få informasjonen opplest.

For personer som har vansker med å holde orden på døgnet, kan tidsstøtte fra et hjelpemiddel gi økt følelse av kontroll. Da minskes stress og uro.

Ifølge enhetslederen er også personalet fornøyde med det nye hjelpemiddelet.

– Når beboerne opplever økt livskvalitet og trygghet, blir det lettere for personalet å utføre arbeidet, sier Camilla Lindquist.

– Det kan handle om små, enkle, men viktige ting, som at de ikke trenger å ta opp sin egen mobiltelefon flere ganger i døgnet for å vise beboerne hvor mye klokken er.

Noen råd

Både Camilla Lindquist og Linn Andrea Foss ved Gabbroveien omsorgsboliger i Bærum ble spurt om hvilke råd de har å gi for valg av velferdsteknologi. Begge er enige i at beboerens behov går først.

Velg noe som beboeren mestrer og forstår, og sett av tid til implementering og opplæring. Ofte ligger begrensingen i skepsis til noe nytt, fremfor evnen til å bruke teknologien, anbefaler de.

Linn Andrea Foss, som har et system med flere muligheter, anbefaler å ikke legge inn så mange aktiviteter i begynnelsen. Og evner beboeren selv å lære seg systemet er det selvsagt et stort pluss!