Da off. godkj. stod på alles skilt

Den gang var det viktig å få med at man var offentlig godkjent, det stod på alles skilt. For hjelpepleier er en beskyttet tittel. Man kan ikke bare kalle seg det. Så på mitt aller første navneskilt stod det off. godkj. hjelpl. I vernepl. Djises, tenker jeg i dag og ler litt av det.

I dag står det hverken offentlig godkjent eller autorisert på navneskiltene. Kanskje litt av stoltheten forsvant der?

Når den offentlige godkjenningen var i boks, kunne vi kjøpe nålen for hjelpepleiere hos en gullsmed. Det var stas. Vi gikk med hjelpepleiernålen, og gjerne en nål for den fagforeningen man tilhørte. For min del, Norsk Hjelpepleierforbund, et forbund som ikke eksisterer lenger.

I dag bruker man ikke slike nåler, heller. Men da jeg ble med i redaksjonsrådet, fikk jeg Deltas nål for hjelpepleiere. Den bruker jeg nå hver eneste dag på jobb, med stolthet.

På skiltet mitt står det spes. Hjelpepleier, det er fordi jeg har flere fagskoler.

Er det hva du tror jeg gjør?

Men tilbake til selve yrket. Når vi forteller folk hva vi arbeider med får iallfall jeg ofte svar tilbake «å ja, du er rompevasker du». Da svarer jeg konsekvent: «Du vet egentlig alt for lite om hva min arbeidsdag går i, hvis det er det du tror jeg gjør åtte timer hver dag».

Å vaske romper er bare en liten brøkdel. Vi observerer, vi rapporterer, vi legger planer, vi tar målinger, vi gir medisiner, vi setter både insulin og klexane, vi tar CRP, vi administrerer oksygen, vi gir mat og drikke, vi gir omsorg, vi prater, vi er der for både pasient og pårørende, vi ser til at avdelingen er i orden, vi signerer, vi følger med på kurver og melder fra dersom vi oppdager avvik, vi driver med miljøarbeid, vi steller sår, vi trener, vi bygger opp, vi gir palliativ pleie, terminal pleie …

Listen er nærmest uendelig over alt en arbeidsdag kan innbefatte.

Mer medisinske oppgaver i dag

Å være helsefagarbeider eller hjelpepleier er faktisk en meget viktig jobb. HelseNorge hadde ikke kunnet eksistere uten oss, spesielt eldreomsorgen. Ofte er det få sykepleiere i eldreomsorgen og det blir ofte sagt at det ikke er spennende nok. Men for min del er det mer enn spennende nok. Ingen dag er lik, jeg opplever at folk lever lenger enn tidligere, pasientene blir eldre og eldre, og sykdomsbildet er mer komplekst enn tidligere.

Pasienter som for 30 år siden var sykehuspasienter blir ofte i dag skrevet ut til sykehjem. Min oppfatning er at i forhold til før, så har vi mer oppgaver enn tidligere som går på den medisinske biten.

Selvfølgelig skal vi ikke legge under en stol at rekruteringen har vært heller laber de siste årene. En av årsakene til det er at man nesten må være «gammel» som meg før man har håp om å få en 100 prosent stilling. Men akkurat det tenkte jeg å skrive om i mitt neste innlegg.

Så kjære hjelpepleier, helsefagarbeider, fagarbeider- vær stolt av yrket ditt. Du har arbeidet hardt for å komme dit du er, og hadde det ikke vært for deg så hadde det manglet en viktig person på din post.

Du betyr mye og gjør en stor forskjell for veldig mange mennesker.

Bruk nål som forteller hva du er og bruk navneskilt med autorisert/ offentlig godkjent. Skal faget bli noe folk drømmer om å bli, må vi jobbe for å heve folks bevissthet i hva vi driver med. Samtidig må vi være stolt av den jobben vi gjør og det yrket vi har. For egentlig så er vi jo superhelter.