Ulike vakttyper

Nattarbeidet utføres med ulike «natte­vakt­typer». Noen organiserer med våkne vakter, der nattevaktene er våkne gjennom natten, mens andre benytter hvilende vakter. Da er det lagt opp til at man kan hvile eller sove i deler av tiden man er på jobb, men man må kunne til­kalles om det skulle ­oppstå behov.

Noen steder praktiseres også en ­kombinasjon av disse to, med en våken nattevakt og en hvilende vakt som er ­tilgjengelig.

Forsvarlighetsvurdering

Selv om nattarbeidet er vurdert til å være nødvendig på din arbeidsplass, så må arbeidstiden til den enkelte ansatte være forsvarlig. Dette følger av et overordnet forsvarlighetskrav i loven. Arbeidsgiver skal derfor alltid gjøre en forsvarlighetsvurder­ing av arbeidet.

Skulle det skje ulykker eller oppstå skader som følge av at tjenestene ikke er forsvarlige, er det altså arbeidsgiver som har ansvaret, og til og med kan bli holdt strafferettslig ansvarlig.

Reglene for nattarbeid finner vi i arbeidsmiljøloven, men tariffavtalene har også bestemmelser som regulerer nattarbeid og ikke minst, kompensasjon ved arbeid på natt.

Nattarbeid starter kl. 21

Gjennom forskning har man funnet ut at de første timene om natten har stor ­betydning for kvalitet på søvnen. Dette er grunnen til at man har definert natt­arbeid allerede fra kl. 21.

Tenk bare på hvordan det er. Du får ikke lagt deg før en god stund etter at vakten er over. Du må skifte, reise hjem, spise og slappe av først. Jobber du til 22 eller senere, forskyves dette enda mer. Jo senere man ­jobber om kvelden, jo større innvirkning får det, blant annet på søvnen vår.

Mange helsefagarbeiderne jobber to-delt turnus med vakter som går til både 22 og 23 om kvelden. Selv om dette ikke defineres som nattarbeid etter loven, så jobbes det inn i tidssonen for natten og nødvendig­heten bør vurderes.

Husk at det er krav om hviletid mellom vaktene, og det tar som sagt tid fra vaktens slutt til du faktisk får sove.

Jobber du jevnlig mer enn tre timer om natten, sier også loven at din alminnelige arbeidstid i gjennomsnitt ikke må overstige åtte timer i løpet av 24 timer, og at gjennom­snittet skal beregnes over fire uker.

Hvor lenge siden er det ­arbeidstidsordningen og nattarbeidet ble evaluert på din arbeidsplass?

Avtale om unntak

Så er det viktig å trekke frem at det kan avtales unntak fra bestemmelsene. Det krever at dere har tariffavtale på arbeidsplassen, noe som alltid skal være tilfelle i kommuner og sykehus. Vanlige unntak er at man har nattevakter som er lenger enn 9 timer, eller avtaler lengre gjennomsnittsperioder enn fire uker. Avtales unntak fra reglene skal du sikres kompenserende ­hvileperioder eller annet passende vern.

Omfang bør drøftes

Behov eller risikofaktorer kan endre seg. For eksempel at vi får nye brukere, eller at det stilles endrede krav til tjenestene. Derfor er det så viktig at omfanget av nattarbeid og arbeidstidsordninger jevnlig drøftes og evalueres med tillitsvalgte og vernetjenesten.

Rett til fritak

Jobber du regelmessig om natten kan du ha rett til fritak fra nattarbeid. Dette er også regulert i arbeidsmiljøloven.

Fritaket må være begrunnet i helsemessige årsaker, sosiale grunner eller andre vektige velferdsgrunner, som sykdom, sviktende helse eller omsorgsoppgaver utenom det vanlige, for eksempel pleietrengende barn eller syk ektefelle. Problemer med barnepass i arbeidstiden er et eksempel på en vektig velferdsgrunn.

Om du oppfyller kriteriene, kan du ha rett til å overføres til dagarbeid. Har du søkt arbeidsgiver og fått avslag, er det også mulig å klage avslaget inn for Tvisteløsningsnemnda. Her gjelder en frist på fire uker. Om du er i en situasjon hvor dette kan være er aktuelt, anbefaler vi å ta kontakt med tillitsvalgte eller Deltas regionskontor snarest mulig.