Hvordan påvirker nattarbeid helsen vår?
Vi er ikke skapt for å være aktive om natten. Å være klar over risikoen ved nattarbeid gjør det lettere å forsøke å minimere belastningene der det er mulig.
Illustrasjonsfoto: Mindstorm - stock-adobe.com
Forskning setter manglende døgnrytme i sammenheng med flere kjente folkesykdommer, som overvekt, diabetes, depresjon og høyt blodtrykk. Studier viser også at nattarbeid kan gi høyere risiko for kroniske sykdommer og tilstander, som hjerte- og karsykdom, kreft og psykiske plager.
Selv om arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for forsvarligheten kan også ansatte aktivere både vernetjenesten og tillitsvalgte for å sette søkelys på nattarbeid, måten det organiseres på og hvilke konsekvenser det har. Hele hensikten med dette er jo å minimere risikofaktorer så langt det er mulig.
Hvordan er det å være nattarbeider?
Folkehelseinstituttet har gjort en oppsummering av aktuelle studier der nattevakter beskriver sine opplevelser og erfaringer med å jobbe på natt. Riktignok gjaldt disse studiene sykepleiere, men det er grunn til å anta at også annet helsepersonell har de samme erfaringene.
Hovedfunnene er ikke bare negative. Noe av det positive som trekkes frem, er miljøet. Det er færre på jobb og færre arbeidsoppgaver. Miljøet på natt oppleves tett, med godt teamarbeid og vennskap.
Opplevelsen av autonomi i jobben blir også trukket frem. Det at man må ta ansvar og finne gode løsninger på problemer, gir stort læringspotensial. På den annen side oppgir nattarbeidere at de som jobber på dagtid ikke verdsetter deres arbeid, noe som gir en følelse av å ikke bli sett eller verdsatt.
Ikke overraskende viste de ulike studiene at nattevakter også opplever en konstant utfordring å sjonglere det å få nok søvn med familiens og egne behov.
Mange strever med å holde seg våken mellom midnatt og morgengry. De føler seg utmattet, både fysisk og psykisk, i de tidlige morgentimene, og må finne måter å holde seg klar i hodet og opprettholde sikkerheten for seg selv og pasienter.
Tiltak for å redusere risiko
Arbeidstilsynet har anbefalt en rekke risikoreduserende tiltak ved organisering av nattarbeid.
Maks tre netter
En klar anbefaling er maks tre nattevakter etter hverandre. Jo flere vakter, jo lenger tid tar det å komme tilbake til normal døgnrytme.
Fri etterpå
Etter en periode med nattevakter, bør det egges opp til en lengre friperiode slik at man får hentet seg inn igjen.
Korte skift
Ha så korte nattskift som mulig.
Nok søvn og hvile
Arbeidstidsordningen bør sikre at ansatte får nok søvn og hvile mellom vaktene, og lang nok hvile på en hvilende vakt.
Med klokken
Der det jobbes skift bør rotasjonen gå med klokken.
Unngå alenearbeid
Alenearbeid bør unngås. Det bør være gode bakvaktsordninger.
Selvstyrt tempo
Det bør legges opp til å kunne jobbe i selvstyrat tempo og med selvvalgte pauser.
Ta «powernaps»
Såkalte «powernaps», eller en kort blund i løpet av natten på maks 20 minutter, har vist seg å redusere søvnighet og bedre prestasjonsevnen.
Unngå høye jobbkrav
Høye jobbkrav er også noe som bør unngås, hvis mulig.
Det fins altså en rekke tiltak som kan bidra til å redusere risiko ved nattarbeid. Går du inn på Arbeidstilsynets nettside kan du lese mer og få tips om enda flere konkrete tiltak.
Tilbud om helsekontroll
Arbeidsgiver har gjennom loven plikt til å tilby deg helseundersøkelse før du begynner i en stilling der du hovedsakelig jobber om natten. Siden skal dette gjøres med jevne mellomrom. Vanlig følges dette opp gjennom bedriftshelsetjenesten.
Kilder
STAMI sept. 2024 Arbeidstid, helse og sikkerhet
FHI Hvilke erfaringer og opplevelser har sykepleiere med nattskift?
YS Arbeidslivsbarometer 2021
Arbeidstilsynet Er arbeidstidsordningen forsvarlig?
Tidsskrift for Den norske legeforening Nattarbeid, døgnrytme og forebyggende rutiner