Sykemeldt i flere måneder

Verkingen fortsetter neste dag, og neste dag der igjen. Fem dager senere oppsøker han lege og blir sykemeldt.

Det var lite legen kunne gjøre.

– Han sa at jeg bare måtte vente til det går over av seg selv, sier Marko, som fikk sterke smertestillende medisiner.

Etter fem måneder begynte smertene å lette noe. Han forsøker å gå tilbake til den samme jobben, men da vender de tilbake. Til­rettelegging av arbeidet gir ikke tilstrekkelig avlastning.

Søker yrkesskadeerstatning

I slutten av mai 2019, rundt to måneder etter at skaden inntraff, søker han NAV og KLP om yrkes­skadeerstatning, og erstatning for utgifter til medisiner.

I skadeskjemaet føres informasjon om arbeidsforhold, hendelsesforløp og kontakt med lege etter ulykken. Nærmeste leder hjalp til under utfyllingen og signerte skjemaet på vegne av arbeidsgiver.

Hun var redd det ikke ville føre fram, husker Marko, men han ville likevel prøve. Hva annet kunne han gjøre?

Både NAV og KLP ga avslag.

Regnes ikke som ulykke

Helsefagarbeideren har fått se avslaget fra KLP. Der står det at ikke alle hendelser som vi i daglig­tale kaller for en ulykke gir rett til erstatning. Dersom det er egne bevegelser som fører til skaden, regnes det ikke som ulykke.

Marko skadet seg i ryggen under et vanskelig løft. Det blir ikke ansett som gyldig årsak til å motta yrkesskadeerstatning.

Altfor strengt

Slik fungerer dagens ordning, og den er ikke god nok, mener Delta.

– Det er på høy tid å modernisere yrkesskadeordningen. Det er for strenge vilkår for å få noe godkjent som yrkesskade i dag, sier Delta-leder Trond Ellefsen.

– Belastningslidelser regnes ikke som yrkesskade, noe som er uheldig for våre medlemmer som kan ha yrker som er krevende og belastende over tid, sier han.

Det stilles også for strenge krav til selve hendelsen som utløser skaden, og til å dokumentere sammenhengen.

Reform strandet

Delta ønsker en bred gjennomgang av yrkesskadeordningene. - Det har vi også tatt opp med arbeidsministeren, sier forbundslederen.

For ti år siden la regjeringen Stoltenberg fram et lovforslag om å endre reglene for yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

For ti år siden la regjeringen Stoltenberg fram et lovforslag om å endre reglene for yrkesskade og yrkesskadeforsikring. - Dette skulle være starten på en større reform, men har ikke blitt fulgt opp, sier forbundslederen.

I mellomtiden har mange av de som har blitt syke eller skadet på jobb, ikke fått erstatning. En av dem er Marko Veselinovic.

I Hurdalsplattformen fra 2021 sier regjeringen Støre at den «vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring». Et år er igjen til neste stortingsvalg. Det begynner å haste.

Er i gang med endringer

Like før sommeren ble det foreslått endringer til yrkessykdomslista. Det er lista over hvilke sykdommer som kan utløse yrkesskadeerstatning.

Vil endringene føre til en bedre yrkesskadeordning for ansatte i helse- og omsorg?

– Ja, svarer statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluder­ingsdepartementet.

– Blant annet fordi enkelte muskel- og skjelettsykdommer og posttraumatisk stresslidelse er foreslått tatt opp på den nye lista.

Nærmere bestemt skal slitasjegikt i hofter og knær regnes som yrkessykdom framover. På lista fra før av står blant annet sene­betennelse, tennisalbue og slimposebetennelse i albue og kne.

Revideringen av lista over sykdommer er en god begynnelse, mener Delta som vil følge opp høringen i samarbeid med YS.

Svarfrist er 31. oktober i år.

Neste fase

Statssekretæren lover flere endringer.

– Vi vil fortsette arbeidet med å oppdatere yrkesskadeområdet, og vil nå gå i gang med neste fase i dette arbeidet, som er å undersøke om arbeidsulykkebegrepet bør endres, sier Bakken.

Må være forsiktig

Til slutt måtte Marko Veselinovic innse at arbeid innen helse- og omsorgs­tjenesten ikke lenger er for ham. Han trenger en jobb som kan utføres sittende.

Fire år etter ulykken sluttet han som helsefagarbeider. Det var i fjor vår.

Marko ser nå optimistisk på framtiden. De siste to årene har han vært lite plaget av smerter.

Men det er fordi han er forsiktig.

– Jeg passer veldig på å ikke gjøre det som ikke skal gjøres, sier han.

Nå er han i ute i praksis i ny jobb, og håper på fast ansettelse i løpet av høsten.

På mange måter er han tilfreds med retningen yrkeslivet har tatt etter ulykken. Men ryggen, den regner han med at aldri blir den samme igjen.

– Det er noe jeg må leve med resten av livet.

Kunne saken ha fått et annet utfall med juridisk hjelp?

Marko lurer i dag på om han ­kunne ha gjort noe annerledes den gangen. Kanskje med hjelp av en god advokat til å føre saken.

Helsefagarbeideren tar kontakt med advokat Linn Marie Schilling Tjensvold for å høre hva hun tror. Hun er leder for Deltas advokat­seksjon.

– Ut fra det jeg har fått av informasjon om saken, så mistenker jeg dessverre at saken ikke hadde fått et annet utfall om Marko Veselinovic hadde søkt juridisk hjelp, svarer hun.

– Det er fordi hendelsen som er beskrevet, ikke framstår som en hendelse på grunn av en plutselig, uforutsett og ytre påvirkning. I så måte mangler det ulykkesmomentet som skal til for å få hendelsen innvilget som en ­yrkesskade.