Nyheter
Utgave 3 – 16. september 2024
Personskadeforbundet:

Definisjonen må justeres

– Blir du skadet mens du er i arbeid må hovedregelen være at du er dekket av yrkesskadeordningen.

Per Oretorp i Personskadeforbundet, en medlemsorganisasjon for alle som har fått livet endret på grunn av skade.

Å løfte tungt er en del av arbeidshverdagen for mange helsefagarbeidere. Det kan være risikabelt. En skade kan oppstå plutselig eller etter gjentatt belastning over tid, men bare det første anses som en yrkesskade.

Skaden må altså være forårsaket av en konkret hendelse, som dessuten må ha ­oppstått under en ulykke.

Må inntreffe uventet

For at hendelsen skal kunne kalles en ­ulykke, må tre kriterier være oppfylt. Hendelsen må skje plutselig, den må være uventet, og forårsaket av ytre omstendigheter.

Marko Veselinovic skadet seg under et planlagt løft av en pasient fra en stol til en dostol. Skaden ble forårsaket av egne kroppsbevegelser. Ingenting i den ytre situasjonen endret seg plutselig eller uventet. Derfor anses hans skade ikke å være en ulykke.

Katrine Presthagen skadet seg da hun måtte løfte vekk en utager­ende pasient. Det er en hendelse forårsaket av ytre omstendigheter, men forsikringsselskapet bestrider at hendelsen var plutselig og uventet.

For snevert

Denne forståelsen av hva som er en arbeidsulykke, mener mange er urimelig. En av dem er Per Oretorp i Personskadeforbundet.

– Blir du skadet mens du er i arbeid må hovedregelen være at du er dekket av yrkesskadeordningen.

Forbundet mener at altfor mange arbeidsrelaterte skader faller utenfor i dag, blant annet under situasjoner med løft.

Både Marko Veselinovic og Katrine Presthagen ble skadet under løfting av pasienter.

– Slik tilfellet Presthagen beskrives, så ­mener vi absolutt at det skal omfattes av ulykkesbegrepet, sier Per Oretorp som er assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet.

– Det er en realisering av en risiko som følger med arbeidsoppgavene og skade­momentet skiller seg vesentlig fra en såkalt belastningslidelse som har utviklet seg over tid.

– At skader som følge av slike hendelser ikke skal omfattes av yrkesskadeordningene, stiller jeg meg uforstående til, sier Oretorp.

Aksept av risiko

Kravet om at en skade skal oppstå uventet fører til at mange skader i risikoutsatte yrker ikke regnes som arbeidsulykker.

– Vi kjenner til tilfeller der arbeidstakere har blitt skadet i arbeid, men der man har lagt til grunn at skaden ikke er uventet, at skaden skyldes noe som man kan si er en naturlig del av arbeidet, sier Oretorp.

Tunge løft og utagerende pasienter er kjente farer forbundet med arbeidet som helsefag­arbeider. Ifølge dagens forståelse av hva som er en arbeidsulykke, så har du gjennom å ta jobben som helsefagarbeider, akseptert at du risikerer å skade deg under løfting og hånd­tering av pasienter. Slike skader oppstår ikke uventet. Dermed får du ingen yrkesskade­erstatning.

Personskadeforbundet er kritisk til hvordan yrkesskadeordningen faller negativt ut for risikoutsatte yrker.

– For oss er det urimelig at fordi man selv har valgt et «risikoyrke», skal man ha mindre erstatningsrettslig vern, og bli møtt med at «en har jo selv valgt å ta jobben»-tilnærming, sier Oretorp.

Han har registrert at regjerningen nå har gitt signaler om at de skal se nærmere på arbeidsulykkebegrepet, blant annet fordi det er urimelig at personer som skades i risikofylt arbeid skal vurderes annerledes enn andre

– Det er et viktig arbeid som jeg mener haster, og jeg er glad for at regjeringen har hørt oss på dette, sier han.

– Hva med belastningslidelser, mener dere at de også burde anses som yrkesskader?

– I en optimal verden burde slike skader være inkludert, men dessverre ville en slik ordning nok bli alt for dyr, tror Oretorp.

– Derimot mener vi at arbeidsgivere, ikke minst i helsesektoren, bør gjøre mer for å forebygge ­belastningslidelser. Man bør tegne uføreforsikringer for sine ansatte slik at man er sikret dersom man skulle bli ufør, uansett hva uførheten skyldes.