Kultur og bakgrunn påvirker helsen

Flyktninger og migranter kommer fra en rekke kulturer og bakgrunner som igjen kan påvirke deres helseprofil. Noen kommer fra konfliktfylte områder og har opplevd krig, sult, fattigdom og nød. De har gjerne en farefull ferd bak seg der de har blitt smuglet over grenser med livet som innsats. En slik ballast kan være vanskelig å bære for noen og enhver.

Integreringsprosessen

Man deler gjerne inn en ­flyktnings integrerings­prosess i tre faser

Første fase er turistfasen. De har kommet trygt til Norge, her er alt spennende, man kan kjøpe ting, vi har ikke krig og elendighet. De blir som turister. Men med den ballasten de har går de fort over i neste fase.

Sjokk og rekreasjonsfasen. De ser ikke på seg selv lengre som turister. De har flyktet fra alt som er kjent som kultur, familie, venner og arbeid. Her er alt fremmed, ingen nære slektninger, nytt språk skal læres og ikke minst ny kultur. I denne fasen kan de utvikle en sorgreaksjon som svar på det de har tapt fra tidligere liv og erfaringer, med krig og farefull ferd til Norge.

Psykisk helse er et kritisk aspekt av migrasjonshelse. Migranter og flyktninger har ofte opplevd alvorlige traumer som følge av krig, vold eller naturkatastrofer. I tillegg kan prosessen med å migrere, inkludert separasjon fra familie, usikkerhet om fremtiden, og vanskeligheter med integrer­ing i et nytt samfunn, forverre psykiske helseproblemer. Depresjon, angst, og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er vanlig blant denne befolkningen.

Siste fase er bearbeiding og nyorienteringsfasen. Det er i denne fasen at migranten begynner å møte problemene sine på en konstruktiv måte. Migranten skaffer seg et nettverk, får seg kanskje en jobb og begynner å bli godt integrert i samfunnet.

Møte med norsk helsevesen

En annen side av de demografiske utfordringene er at mange flyktninger ofte kommer fra land med et dårlig utviklet helsevesen. Det igjen fører til høyere forekomst av smittsomme sykdommer som tuberkulose, og kroniske sykdommer som diabetes og hypertensjon, samt psykiske lidelser som følge av traumer og stress.

Når en migrant søker helsehjelp, møter denne ofte betydelige hindringer. Det kan være alt fra språkbarrierer, kulturelle forskjeller, manglende kunnskap fra helsepersonell og juridiske restriksjoner.

En migrant har ifølge norsk lov rett på tolk. Det skal være en profe­sjonell tolk. Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes. Det å bli forstått og forstå er utrolig viktig, vi trenger bare se tilbake til våren 2024 da en liten gutt døde på Stavanger Universitetssykehus. Saken har blant annet vært omtalt av NRK. Familien var flyktninger og ­snakket ikke norsk, men ifølge sykehuset var tolk ikke nødvendig. Viktig informasjon fra foreldrene kom dermed ikke frem til sykehuspersonalet.

Mange flyktninger kan også være skeptiske til å oppsøke helsevesenet da de ofte er papirløse og redde for å bli rapportert til myndighetene og deportert.

Smittsomme og kroniske sykdommer

Migranter kan være mer utsatt for visse smittsomme sykdommer, avhengig av deres opprinnelsesland og reiserute. Forhold som dårlig sanitærforhold, overfylte boliger, og begrenset tilgang til vaksiner og medisinsk behandling, kan bidra til spredning av sykdommer, som tuberkulose, hepatitt og HIV. Derfor er det viktig med forebyggende tiltak og helseundersøkelser ved ankomst for å redusere risikoen for utbrudd i mottakerlandene.

Kroniske sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kronisk lungesykdom, er også utbredt blant migranter. Disse sykdommene kan forverres av stress, dårlig ernæring og manglende tilgang til helsetjen­ester. Tidlig diagnose og kontinuerlig behandling er avgjørende for å håndtere kroniske sykdommer effektivt.

God Folkehelse

God folkehelse er jo noe vi nordmenn er opptatt av. Men det er mange faktorer som kan spille inn på hvordan helsen vår er. Arv, miljø, økonomi, psykisk helse, utdannelse og etnisitet for å nevne noen.

Mange flyktninger har gjerne sykdommer med seg i bagasjen til Norge, andre er mer utsatt for visse sykdommer på grunn av sin etniske bakgrunn. For eksempel er mennesker Asia er mer disponert for diabetes type 2 når de kommer til et land som Norge, mye på grunn av kosten.

Vi hører ofte at fysisk aktivitet er bra for helsa vår. Vi som er født og oppvokst her, er vant med turer i skog og mark, toppturer, skiturer, frisk luft og uteliv. En flyktning kommer gjerne fra en liten plass der de hadde et gårdsbruk. Deres fysiske aktivitet hjemme var det daglige slitet. Det har de ikke lenger, for her kan de kjøpe alt de trenger av mat. Det igjen kan føre til at helsa blir dårligere på grunn av lite aktivitet. Det å gå en tur kan for dem være en utrivelig ting, med tanke på værforhold her i Norge kontra værforhold i deres hjemland som mest sannsynlig er varmere.

I noen kulturer så ses en frodig kvinne på som noe vakkert. Det er slik damene skal være. Men det er ikke bra for helsa. Overvekt kan, som alle vet, føre til en del livsstilssykdommer, som hjerte/ kar, diabetes type 2 og kreft. I andre kulturer skal kvinner være tildekket, de bruker burka for å dekke til ansiktet og hele kroppen. Det igjen kan gi dem D vitaminmangel, fordi kroppen ikke får nok sol og at de har et kosthold med lite D vitaminer.

Møte med kommunehelsetjenesten

Oftere og oftere får vi som helsepersonell pasienter med en ­a­nnen etnisk bakgrunn enn vår egen. Hvilke kunnskaper har vi om deres kultur og hvordan skal vi møte dem?

Som nevnt tidligere så har alle rett på tolk, og det er ikke lov å bruke barn/ familie som tolk. Men det er mange aspekter å ta hensyn til når vi får migrasjonspasienter inn på sykehjem, for eksempel.

For at vi skal kunne yte kulturelt kompetent sykepleie, så må helse­personell være i stand til å se den enkelte pasient som et verdifullt menneske, helt uavhengig av kulturell, religiøs, etnisk og sosial bakgrunn. Samtidig skal den enkelte få tilfredsstilt de behov denne har ut fra sin kulturelle og religiøse bakgrunn.

Pasienter med minoritetsbakgrunn kan i regi av sin tro ha et helt annet syn på medisin enn det vi har.

Muslimer har sitt arabiske medisinske system. Grunntanken er at sykdom eller skade ikke er noe som bare skjer, men at den syke rammes på et gitt tidspunkt og på en spesiell måte på grunn av noe denne personen ikke har gjort tidligere i livet*.

Muslimske restriksjoner for samvær mellom menn og kvinner som ikke er i slekt, setter også visse barrierer for den muslimske pasienten. Ideelt sett bør det være mannlig helsepersonell som tar seg av de mannlige pasientene og kvinnelig helsepersonell som tar seg av kvinnene.

En pasient som tilhører islam skal ikke ha mat som inneholder svin eller svinefett, blodmat, fisk uten skjell og finner som ål, eller alkohol. Måltidet er hellig, og dyr som skal spises må være slaktet i henhold til spesielle ritualer for å bli betegnet som halal (tillatt).

Enkelte samer lever etter den samiske folkemedisin, det vil si at de foretrekker en lokal helbreder fremfor en norsk lege.

Hinduismen har sin folke­medisin, ayurveda som styres av elementene eter, vind, vann, jord og ild.

Dette er bare tre av mange religioner som vi kan møte i vår arbeidssituasjon.

Alle pasienter skal bli sett og møtt i sine ritualer og tro. Så derfor er det utrolig viktig at en setter seg litt inn i pasientens tro og kultur slik at også migrasjonspasienten får det som for den er et verdig liv.

Vi må ­involvere migrantene selv i ­planlegging og gjennomføring av ­helsetjenester for å sikre at tjenestene er relevante og effektive

Fagskole i Migrasjonshelse

Da jeg begynte på denne utdanningen var det litt av nysgjerrighet på hva dette var og litt fordi jeg i min forrige jobb arbeidet en del med flyktninger fra Ukraina.

Utdanningen tok jeg digitalt via Medlearn. Det er for meg en perfekt måte å studere på da man ikke er avhengig av å møte fysisk på skole, men har jevnlige skoletimer digitalt med lærer og medelever.

Selve studiet gikk over et år og gir 30 studiepoeng. Det består av tre emner, der hvert emne har flere innleveringsoppgaver og av­sluttes med en 24 timer hjemmeeksamen.

Hvis det er noe jeg skulle sette fingeren på, så er det at skole­bøker og ellers annet undervisningsmateriell er av gammel dato. Det finnes svært lite nytt innen migrasjonshelse. Den ene boka kom ut som førsteutgave i 1991, en i 2010 og den siste var av nyere dato fra 2021.

Migrasjonshelse er et utrolig viktig emne da flyktninger til stadighet vil søke et bedre liv her i Norge. De vil ha med seg nye utfordringer i bagasjen som ­erfaringer, sykdommer og kultur. Derfor burde akkurat denne fagskoleutdanningen ha større fokus, for som jeg skrev tidligere, det er ikke mange som vet hva migrasjonshelse er for noe.

Hvordan sikre gode tjenester til alle

For at vi skal kunne forbedre helsen til migranter og flyktninger, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som involverer flere sektorer. For det første må de ha tilgang til helsetjenester. Vi må sikre at alle migranter har tilgang til grunnleggende helsetjenester uavhengig av deres juridiske status.

Vi må tilby tolketjenester og kulturelt tilpassede helsetjenester for å overvinne språkbarrierer og kulturelle misforståelser.

Vi må iverksette forebyggende helseprogrammer og sikre at migranter får nødvendige helsekontroller og vaksiner.

Vi må øke tilgjengeligheten av psykiske helsetjenester og støtteprogrammer for å kunne hånd­tere traumer og stress.

Men aller viktigst, vi må ­invol­vere migrantene selv i ­planlegging og gjennomføring av helsetjen­ester for å sikre at tjenestene er relevante og effektive.