Verdighetsgarantien

Retten til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle er nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven. Loven har som formål å fremme tillitsforholdet mellom pasient eller bruker og helse- og omsorgstjenesten, og ivareta respekten for den enkelte pasient eller brukers liv, integritet og menneskeverd (Pasient- og bruke­rettighetsloven, 1999, §10). Retten til individuelt tilpasset eldreom­sorg som sikrer et verdig og ­meningsfullt liv fremheves også i Verdighetsgarantien, 2010, § 2.

Et viktig moment som kan trekkes ut av dette, er at stand­ardiserte tjenester til alle ikke vil være likeverdige tjenester. Eldre skeive bærer med seg en historie som kan innebære andre utfordringer knyttet til egen identitet og sårbarhet enn majoritetsbefolkningen.

I Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime fremheves det at det er viktig å se på aldring i et livsløpsperspektiv og hvordan opp­levelser tidligere i livet knyttet til det å være skeiv, påvirker rela­sjoner, nettverk og levekår i alderdommen.

For å få til likeverdige tjenester understrekes det at man er avhengig av at fagfolk har nødvendig kompetanse. Videre frem­heves det at helse- og omsorgstjenester for eldre skal være preget av åpenhet og aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Forskning viser at eldre skeive, spesielt bifile og transpersoner, har høyere risiko for å få utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse enn øvrig befolkning (Bromseth & Siverskog 2023). Noen eldre lever også med HIV og mange har opplevd tap, skam og stigma i perioden da HIV smitten var på sitt største. Det er imidlertid store individuelle variasjoner innenfor gruppen når det gjelder helse og livskvalitet, og faktorer som økonomi og sosiokulturell bakgrunn spiller også inn (Bromseth & Siverskog 2023).

Opplevelsen av diskriminering og fordommer kan påvirke den psykiske helsen og føre til sosial isolering. Noen eldre kan derfor velge «å gå inn igjen i skapet» i møte med helse og omsorgs­-tjen­estene, da det kan være belast­ende å være «åpen» Eldre skeive har også færre egne barn og mindre nettverk enn gjennom­snittet, noe som kan gi økt behov for praktisk bistand i alderdommen (Bromseth & Siverskog 2023). Disse faktorene gjør det nødvendig at ansatte i helse- og omsorgstjen­ester har kompetanse og evne til å reflektere over egne og andres verdier.

Barrierer for likeverdige tjenester

Ledere og ansatte i helse- og omsorg kan anta at så lenge man jobber med utgangspunkt i personsentrert omsorg, så fanges den enkeltes behov opp. Imidlertid er de fleste kartleggingsskjem­aene utarbeidet med utgangspunkt i en heteronormativ for­ståelse av livsløp og familie­struktur. Hvilken informasjon som kommer frem under kartlegg­ingen, vil dermed være avhengig av den ansattes kompetanse, erfaringer og evne til å bygge tillit.

I verste fall kan tjeneste­mot­taker få en opplevelse av at ­måten hen lever på ikke er ­akseptert og tilbakeholde informasjon som kan være vesentlig for god helseoppfølging. Dersom ansatte ikke legger til rette for en åpen sam­tale om hva som er viktig for tjenestemottakeren, vil dette også kunne føre til at videre oppfølging baseres på ufull­stendig dokumentasjon.

I begge tilfeller vil det føre til merbelastning for den eldre som er i en sårbar situasjon.

Minoritetsstress

For de fleste vil ikke seksuell legning eller kjønnsidentitet være et tema ved behov for helsehjelp, som i forbindelse med et lårhalsbrudd. Dette blir imidlertid aktuelt når ansattes mangl­ende kompetanse eller refleksjon gjør det nødvendig å forklare eller forsvare måten man lever på.

Å ofte måtte korrigere andres forventninger og alltid være i beredskap i frykt for å bli møtt med fordommer eller trakasser­ing i møte med nye mennesker eller situasjoner, kalles minoritetsstress. Dette kan være en ekstra belastning for fysisk og psykisk helse og føre til angst, tilbaketrekking og økt risiko for ensomhet (Bromseth & Siverskog 2023).

Nettverkskartlegging og nettverksmobilisering, i tillegg til tilrettelegging for deltagelse i aktiviteter sammen med personer med samme erfaringsbakgrunn, kan virke forebyggende på ensomhet og fremme psykisk helse.

Presset økonomi, mange deltidsstillinger og vikarbruk samt en krevende rekrutteringssituasjon utfordrer systematisk kompetanseheving. Investering i kompetanse om eldre skeive hos ansatte, vil imidlertid ikke bare komme tjenestemottakerne til gode, men også fremme trygghet i egen yrkesrolle for ansatte og åpenhet og mangfold på arbeidsplassen.