EU-dom kan gi endringer i deltidsansattes rett til overtidskompensasjon
Skal deltidsansatte få overtidsbetaling når de jobber ekstra? Svaret i Norge har vært «nei», men sommeren 2024 skjedde det noe i EU-domstolen som kan medføre endring.
To tyske ansatte i 40 og 80 prosent stilling i helsesektoren reiste en sak for EU-domstolen som var til behandling i sommer. De ansatte fikk ikke overtidstillegg før de hadde jobbet mer enn 38,5 timer, som var alminnelig arbeidstid for ansatte i 100 prosent stilling.
EU-domstolen tok stilling til to spørsmål:
Utgjorde ordningen forskjellsbehandling av deltidsansatte, sammenliknet med fulltidsansatte?
Påvirket dette flere kvinner enn menn, og dermed utgjorde en forskjellsbehandling på grunn av kjønn?
Domstolen besvarte begge disse spørsmålene bekreftende. Ordningen ble ansett som forskjellsbehandlende, og dermed diskriminering, av både deltidsansatte og av kvinner.
Det er likheter mellom norske og tyske regler, noe som betyr at avgjørelsen kan få betydning for deltidsansattes rettigheter i Norge.
EU-domstolen er den dømmende myndigheten i EU og holder til i Luxembourg. Domstolen skal sørge for at EU-retten tolkes og anvendes likt i medlemsland.
Dommens betydning i Norge
I arbeidsmiljøloven § 10-6 er overtid definert som arbeidstid utover lovens grense for den alminnelige arbeidstid. Dermed vil arbeidstaker først ha krav på overtid når grensene for alminnelig arbeidstid er overskredet, det vil si ved arbeid utover 9 timer i løpet av 24 timer, eller ved arbeid utover 40 timer i løpet av 7 dager. Overtid skal i henhold til loven betales med minst 40 % tillegg.
Deltidsansatte har etter loven ikke krav, med mindre de arbeider utover den lovlige grensen for heltidsansatte per dag eller uke.
Tariffavtaler har andre og ofte bedre regler for arbeidstid og overtid enn loven, men heller ikke tariffavtalene gir deltidsansatte krav på overtid for arbeid utover den arbeidstiden som gjelder for heltidsansatte.
Den norske rettstilstanden kan derfor være i strid med resultatet i dommen, som angir at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte når de først får overtidstillegg når de har jobbet utover det som er full stilling.
Kan medføre endringer fremover
Det er grunn til å tro at resultatet fra EU-domstolen vil medføre endringer i det norske regelverket fremover. Norske myndigheter må analysere innholdet av dommen og vurdere endringer i arbeidsmiljøloven. Tariffpartene må også vurdere hvordan det skal følges opp, litt beroende på hva norske myndigheter gjør.
Det kan ikke være et alternativ at alt fortsetter som før i Norge. Det må ryddes opp i det norske regelverket av lovgiver og tariffpartene. Uten slik rydding er sjansen stor for at norske domstoler må ta stilling til hvorvidt norsk rett er i strid med EU-retten.
Dommen vil trolig på sikt gi bedre rettigheter for deltidsansatte. Det er en overvekt av kvinner i norsk helsesektor, slik som i tysk helsesektor. Dersom rettighetene til overtidsgodtgjørelser slår inn tidligere enn ved full stilling, kan dette medføre at arbeidsgivere heller legger om til flere heltidsstillinger.
Dermed er dommen egnet for å fremme heltidskultur og fremme arbeidsmiljølovens hovedregel om heltid, jf. § 14-1 (b).