Nå er jeg hjelpepleier med høyere fagskolegrad

Når jeg begynte å lese hva kriteriene for den nye stillingsgruppen var, så var jeg mer enn nok innafor.

Jeg er utdannet hjelpepleier i vernepleie og har de siste årene fullført fem fagskoleutdanninger. De tilsvarer til sammen 240 studiepoeng innenfor høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg er jo liksom fremdeles hjelpepleier, da. Vel egentlig så er jeg vel et sted mellom hjelpepleier og sykepleier, derfor er det utrolig viktig å få en tittel som understreker det.

I år har jeg skiftet arbeidsgiver på grunn av flytting til en annen kommune. Ikke i min villeste fantasi slo det meg at jeg skulle måtte forhandle lønn da jeg var på intervju. Slikt tenkte jeg var regulert og vedtatt.

Sjokket ble derfor rimelig stort da jeg fikk min første lønnslipp: 20 000 kr mindre i årslønn hos ny arbeidsgiver enn jeg fikk hos min forrige.

Jeg kontaktet derfor både leder og personalsjef, men fikk svar tilbake om at alt var slik det skulle være. Jeg fikk 10 000 ekstra for å ha fagskole.

På dette tidspunktet hadde jeg ikke fullført min femte fagskoleutdanning, og får svar fra personalsjef, at når vitnemål for denne kan fremlegges, vil jeg få 10 000 til. Det takket jeg faktisk nei til.

Jeg har allerede fire fagskoler som er meget relevante for den jobben jeg har. Den femte handler om migrasjonshelse og er svært lite relevant, da dette er en liten kommune med få innvandrere.

Jeg begynte faktisk å se på andre stillinger i nabokommuner, for jeg følte virkelig å ikke bli hørt ­eller sett. Det ble mange e-poster frem og tilbake mellom meg, min tillitsvalgte i Delta og personalsjefen.

Til slutt så jeg ikke annen ­mulighet enn å be min tillitsvalgte om å fremme et krav på mine vegne under lokale forhandlinger. Jeg får vente i spenning, tenkte jeg. Men bare dager etter at jeg hadde sendt mitt krav, med alle vitnemål scannet inn, får jeg vite om denne nye stillingskategorien for fagarbeidere med høyere fagskolegrad.

Jeg må jo si at jeg ble en smule nysgjerrig og begynte å lese meg litt opp. Jeg fant jo fort ut at jeg faktisk skulle ha denne tittelen fagarbeider med høyere fagskolegrad, og grublet litt frem og tilbake på hvordan jeg skulle gå frem.

Mine erfaringer med personalkontor og ny arbeidsgiver var jo ikke av de beste akkurat, men tenkte at det kanskje var en ide å få min tillitsvalgte i Delta til å be om dette i lokale forhandlinger også. Jeg sendte ham derfor en ­e-post der jeg nesten tryglet ham om å ta fatt i dette.

Dagen etter får jeg en e-post fra ham, der det enkelt og greit står at jeg har feil stillingskode og at det vil bli rettet opp i så snart ansvarlig har tid og ­anledning.

Svar fra vedkommende som hadde ansvar for dette, var at dette hadde de visst om siden mai, men ikke fått gjort noe med enda, og vi var flere som skulle ha samme tittel.

Jeg ble sittende og stusse litt, var det virkelig så enkelt?

Her hadde jeg sett for meg nok en kamp å kjempe. Men heldigvis så slapp jeg det, i det minste.

Fremdeles i skrivende stund har jeg tittel fagarbeider med fagskole på lønnslippen, men forhåp­entligvis så vil det på neste lønnslipp stå både rett stillingstittel, og ikke minst høyere årslønn.

Det som er så forunderlig oppi det hele, er at vi til stadighet føler at vi må kjempe for å få det vi har rett på. Tar man videreutdanning så skal lønn forhandles på lokale lønnsforhandlinger, begynner man i ny kommune så må vi forhandle lønn. Det burde ha vært så såre enkelt, at i det man sender inn en kopi av vitnemål til personalkontor så gikk det automatikk i det å få høyere lønn.

Det burde være en standard for lønn for videreutdanning. Det er tydelig at det ikke er det, i og med at min forrige og min nåværende arbeidsgiver operer med helt forskjellige lønnsnivåer, med 20 000 kroner i forskjell. Det er ganske hårreisende.

Så hvis du som skal kjempe vår sak ved neste korsvei, leser dette: Jeg hadde satt stor pris på at du fikk ryddet opp!