Realkompetansevurdering

I dag er det mulig for helsefagarbeidere og hjelpepleiere å komme inn på studier i både sykepleie og vernepleie, gjennom først å bli realkompetansevurdert. Du må være over 25 år og ha minst fem år relevant arbeidserfaring.

Men selv om du oppfyller krav­ene til realkompetanse, er det ikke sikkert at skolen vil vurdere søknaden din. Ifølge studieportalen Studentum.no er det opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å godkjenne eller avvise søknader. Det gjør ordningen uforutsigbar.

Realkompetansevurdering tar dessuten lang tid. Hver enkelt søknad må gjennomgås for seg.

Har vært etterspurt lenge

Drømmen om en y-vei er gammel, ifølge Fredrik Rene Hæren. Han tok hjelpepleierutdanningen på slutten av nittitallet. Allerede da var det mange som trodde at det snart ville bli mulig å søke seg ­videre til sykepleien uten å ta omveien, om det som den gang ble kalt allmennfag.

– Jeg var fornøyd med å være hjelpepleier og trivdes i jobben, men etter hvert ble jeg klar for å starte på en videreutvikling, forteller Hæren. Etter ti år i yrket startet han på sykepleierutdanningen.

Han er en av mange hjelpepleiere som har gått videre til å bli sykepleier. Derfor er engasjementet i denne saken så sterk: Endelig å få opprettet en y-vei.

Etterspørselen virker å være stor.

– Jeg kjenner mange helsefagarbeidere som er i den samme båten som jeg var den gangen, sier Hæren.

Skal ta fagskole først

I den nye ordningen, som har planlagt oppstart i 2026, skal helse­fagarbeidere og hjelpepleiere kunne starte en utdanning til s­ykepleie gjennom først å ta ett år på fagskole. Året er ment å kunne gi fritak fra førsteåret på sykepleien.

De to neste årene av studiet gjennomføres på ordinært vis, på høgskole eller universitet.

– Men fagskolene skal ikke utdanne sykepleiere, er Hæren rask med å understreke. Intensjonen er å gi helsefagarbeidere som ­ønsker å bli sykepleiere en bedre løsning enn de har i dag.

I samarbeidet deltar Fagskolen i Viken, Fagskolen Vestfold og ­Telemark, Fag­skolen Rogaland og Fagskolen Innlandet.

– Hvordan skal fagskolene lykkes med noe en høgskole ikke har klart?

– Fagskolen har høy kompetanse på de som har yrkesrettet bakgrunn, svarer Fredrik Rene Hæren.

Han peker dessuten på en ves­entlig forskjell mellom det som ved OsloMet kalles en tre-terminsordning, og den som nå er under planlegging: - Forrige gang ble helsefagarbeidere kastet rett inn i en utdanning på høgskole. Nå legges det opp til en jevnere overgang, svarer han.

Treterminsordningen

Overgangen fra yrkesfag til høgskole kan være tøff. Evalueringen etter forsøket ved OsloMet viste at studentene hadde høyere frafall og lavere karakterer enn ved ordinært opptak.

Flere har pekt på selve organiseringen som en utfordring. Blant dem er Helsepersonellkommisjonen, fordi somrene ble brukt til studier og praksis.

Sommeren i forkant av studiene tok studentene med yrkesfaglig bakgrunn videregående norsk og matematikk, noe som var et opptakskrav. Neste sommer gikk med til å gjennomføre praksis.

Ordinære sykepleiestudenter har skolefri om sommeren.

Helsefagarbeiderne fikk heller ikke noe fritak for den sykepleiefaglige kompetansen de allerede hadde tilegnet seg. Det ønsker den nye ordningen å legge til rette for.

Vil gi uttelling for erfaring

– Helsefagarbeidere og hjelpepleiere som vil bli sykepleiere, har en stor fordel, påpeker Hæren. – De vet godt hva de går til.

Han snakker av egen erfaring, som tidligere sykepleierstudent.

– Mange i mitt kull ante ikke hva sykepleiefaget gikk ut på og fikk sjokk under den første praksis­perioden.

Alle helsefagarbeidere kommer med relevant erfaring. Selv de som går rett fra fagbrev til å ­studere sykepleie, har minst to års relevant praksis, men i dag gir erfaringen ingen uttelling. Garvede i yrket blir opplært i grunnlegg­ende stell som om de aldri før har tatt i en pasient.

Ressurs inn i sykepleien

Gjennom å opprette en y-vei gjennom fagskolene, skal helsefagarbeidere og hjelpepleiere slippe å måtte starte helt på nytt. De skal få anerkjennelse for den kompetansen de allerede har, sier Hæren.

Det handler ikke bare om å verdsette praktisk erfaring hos den enkelte, men også om hva som er best for samfunnet. Helse­fagarbeidere som ønsker å utdanne seg til sykepleiere, er en viktig ressurs, og den bør ivaretas bedre enn den gjør i dag.

Mange helsefagelever vet at de vil jobbe innenfor helse, men er usikre på hvilket yrke de egentlig vil trives best i. Med en y-vei åpen over hele landet vil de bli mindre fastlåst til valget å bli ­helsefagarbeider. Da er det sannsynlig at færre vil ta påbygg til generell studiekompetanse. Det vil være en fordel, påpeker Hæren.

Slipper å ta påbygning

I dag er det mange som hopper av fagbrevet før læretiden starter, for å kunne studere videre på høgskole eller universitet. Men da må de igjennom et teoretisk krevende påbyggingsår som mange ikke klarer å gjennomføre. Isteden ender opp med verken fagbrev ­eller studiespesialisering.

– Vi utdanner mange til utenforskap. De står igjen med ingenting, sier Hæren, som tror at ­y-veien kan være en del av løs­ningen på hvordan skaffe nok helsepersonell framover.

Men det krever et samarbeid mellom to adskilte utdanningssystemer.

– Hvilke skjær finnes i sjøen?

– Vi liker å omtale det som ut­fordringer, sier han.

Det er flere, men en av de største ble løst allerede i sommer, da ­regjeringen fjernet karakterkravet. – Det var den første utfordringen som alle pekte på, og nå forsvant jo den før vi fikk startet.

Første hinder: karakterkrav

I 2019 ble det innført et krav om at søkere til sykepleie må ha minst tre i matte og norsk fra ­videregående. Relevant erfaring innen disse to fagene kunne ikke lenger telle. Da ble realkompetansevurdering umulig, men nå er altså det hinderet borte.

Andre hinder: En eksamen

Et annet hinder handler om gjennomføringen av en nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Loven krever at studenten må være en del av et ­studieprogram innenfor høyere universitets- og høgskoleutdanning for å få tatt eksamen.

Tredje hinder: ulik utdanning

En tredje utfordring er at sykepleierutdanningen gjennomføres ulikt. Innholdet i et emne kan variere fra skole til skole. For eks­empel kan «grunnleggende sykepleie» på en skole være 10 studiepoeng, mens det på en annen kan være 18, informerer Hæren.

– Når det er sagt så er det også en god del likheter på førsteåret, så vi ser etter løsninger for å lage en god overgangsordning, sier han, og velger å være optimist.

– NOKUT har anbefalt til Kunnskapsdepartementet at fagskolene bør kunne undervise på et høyere nivå.

NOKUT står for Nasjonalt ­organ for kvalitet i utdanningen.

– Vi håper dette blir presentert i fagskolemeldingen som skal presenteres våren 2025. Det vil kunne åpne noen dører for oss, sier Hæren.

To universitet har sagt ja

Fem høgskoler og universiteter har blitt spurt, alle i nærheten av de samarbeidende fagskolene. Foreløpig er to sagt ja: Universitetet i Stavanger og NTNU Gjøvik.

I en e-post til oss forteller NTNU Gjøvik på hvorfor de har valgt å være med:

– I denne utredningen er det viktig at det er et samarbeid for å sikre at alle muligheter og utfordringer blir belyst fra begges ­sider. Det er derfor positivt at universitet og høyskoler blir invitert inn i prosjektet, sier Heidi Vifladt, leder for Institutt for ­helsevitenskap ved NTNU Gjøvik. Hun får støtte av dekan Eldar Søreide ved Det helsevitskap­elege fakultet ved Universitetet i Stavanger.

USN takket nei

USN er en av tre skoler som ­takket nei til å delta i samarbeidet. - Men vi ser til fram til hva dette prosjektet kan bidra med for å gi fagskolekandidater en vei inn i sykepleierutdanning, skriver ­Reidun Mangrud til oss.

– Vi skulle gjerne hatt med flere, men vi har ikke gått bredt ut ennå, sier Fredrik Hæren

Han håper på sikt at y-veien skal gi innpass ved alle de 13 ­studiestedene i Norge, men kan ikke gi noen garantier. Mange gode krefter må samarbeide for at det skal bli mulig.

– Hvilke reaksjoner har dere fått så langt?

– Veldig mye positivt, men også negative synspunkter. Vi trenger dem også. Vi ønsker å finne den beste veien, påpeker han.

Fagskolen i Viken, der Hæren er ansatt, har deltatt under utviklingen av mange nye utdanninger de siste årene. Noen av dem har møtt en del motbør.

– Vi har hatt mange kontroversielle prosjekter som det har blitt en del engasjement i, sier han.

Utdanningene i intensivpleie og kirurgisk virksomhet er to ­eksempler der diskusjonene i forkant har vært livlige, ifølge ­Hæren.

– Da er det viktig å ha med alle parter inn i utviklingen, påpeker han.

Anbefalt av Helsepersonellkommisjonen

I høst begynner y-veisprosjektet å lete etter løsninger, gjennom å samle alle parter rundt bordet. Et viktig bakteppe for arbeidet er Helse­personellkommisjonens rapport, utgitt vinteren 2023. Der anbefales det at forsøk med å etablere en y-vei gjenopptas, for å bidra til økt rekrut­tering til ­helsearbeiderfaget.

Vi spør Fredrik Hæren ved Fagskolen i Viken: – Kunne dette ha startet for to år siden?

– Jeg tror tiden er mer moden nå. Det er et ekstremt fokus på oppgavedeling, og hvordan vi skal løse samfunnsoppdraget og gi gode helsetjenester framover. Det må vi jobbe sammen om.

Til tross for at en slik overgang mellom fagskole og universitet/høgskole vil føre til at flere erfarne helsefagarbeidere søker seg inn på sykepleierstudier, så har Norsk Sykepleierforbund så langt vært tydelige motstandere av y-vei.

– Vi er for tiltak for å løse ­mangelen på helsepersonell, men ikke på bekostning av pasientsikkerheten, sa nestleder Kai Øivind Brenden til Sykepleien.no tidlig i høst.

Vi spør derfor Heidi Vifladt ved NTNU Gjøvik: – Deler dere Norsk Sykepleierforbunds bekymring?

– Prosjektet er helt i startfasen, og det er viktig å få løftet og belyst alle utfordringer og bekymringer. Vår hovedoppgave blir å ha oppmerksomhet på at utdanningskvalitet og kompetansekrav i ­sykepleierutdanningen opprettholdes, sier hun.

– Er dere villige til å redusere kvaliteten på sykepleierutdanningen for å få på plass denne y-veien?

– Nei, svarer Vifladt.

Men nestleder Øivind Brenden i NSF er ikke beroliget:– At fagskolene skal gi en avkortning mener vi ikke er riktig, svarer han.

– Det handler om å sikre en felles sluttkompetanse, for å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene.

Så vi spør Fredrik Rene Hæren: – Hvor sannsynlig er det at denne y-veien blir noe av, tror du? 

– Da må jeg se inn i spåkula, svarer han, og vil ikke gi noe anslag.