Bilag – Fagskole
Utgave 4 – 18. november 2024

Modulutdanninger gir fleksibilitet

Flere fagskoler har de siste årene utviklet modulutdanninger. Det er det flere gode grunner til.

En modulbasert utdanning er ­enklere å tilpasse, både til den enkelte helsefagarbeider, og til arbeidsgivers behov for kompetanse. Slike utdanninger kan dess­uten raskere ta opp i seg endringer i arbeidslivet.

– Med en modulbasert utdanning går det raskt å kunne utvikle og akkreditere nye moduler, i tråd med kompetansebehovet i helse- og omsorgssektoren, sier Hilde Eide Tørring ved Fagskolen Vestfold og Telemark.

Valgbare moduler

De obligatoriske modulene skal sikre et faglig fundament, og de valgbare modulene gir studentene muligheten til å velge spesifikk tematikk som arbeidsplassen og de selv har behov for.

Et eksempel på en modulbasert utdanning er Fagskolegrad i eldrehelse. Den startet opp i fjor, og består av obligatoriske og valgbare moduler.

Hver modul på 10 studiepoeng gjennomføres med 8 -10 ukentlige nettsamlinger, tilpasset helsefagarbeidere i turnus, og 1-3 fysiske dagsamlinger. For å gjennomføre fagskolegraden trengs tre av de valgbare modulene, i tillegg til de tre obligatoriske.

Studentene kan velge rekke­følgen de ønsker å ta modulene i, med unntak av modulen Kvalitets­utvikling og forbedringsarbeid som må tas til slutt. De kan dessuten velge å gjennomføre flere moduler enn det som kreves.

For tiden går to moduler parallelt hver høst, vinter og vår.

Desentralisert og fleksibel

I 2021 fikk utdanningen tilskudd fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til å lage en ­desentralisert og fleksibel ut­danning.

– Statsforvalteren i Vestfold og Telemark anså et skreddersydd studietilbud, slik som fagskolegrad i eldrehelse, som et godt tiltak for å sikre kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i distriktene, opplyser Tørring.

Under utviklingen har flere fagskoler og kommuner samarbeidet: Fagskolen Aldring og helse, Fagskolen Vestfold og Telemark, Notodden kommune og Midt-­Telemark kommune. Personer fra fagmiljøet ved hver av fagskolene, forskningsmiljøet ved Nasjonalt senter for aldring og helse, og ledere og fagsykepleiere i samarbeidskommun­ene har deltatt i utviklingen, mens en referansegruppe har vurdert og gitt innspill. Der har fagforeningene vært representert.

Alle kommunene i Vestfold og Telemark har fått informasjon om utdanningen og tilbud om studieplasser.

Fagskolen Vestfold og Telemark og Fagskolen Aldring og helse

Fagskolegrad i eldrehelse

60 studiepoeng

TEMA Utdanningen gir faglig fordypning i personsentrert omsorg og geriatrisk sykepleie, samt fordypning i kvalitetsforbedringsarbeid.

Obligatoriske moduler:

  • Personsentrert omsorg, relasjoner og kommunikasjon

  • Geriatrisk sykepleie

  • Kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid (avsluttende modul)

Valgbare moduler

  • Demens og utfordrende atferd

  • Miljøbehandling i praksis

  • Hverdagsmestring hos eldre med angst og depresjon

  • Velferdsteknologi til eldre

  • Palliasjon

STED Notodden og Midt-Telemark. Opptak gjøres fortløpende.