Reagerte som lærling
I verste fall skaper det dårlige arbeidstøyet uhelse hos både pasienter og arbeidstakere. I alle fall gir det et dårlig inntrykk av en sektor som framover kommer til å trenge all arbeidskraften den kan få.
Caroline Mittet Kvernen skulle gjerne hatt en kittel med lommer der saker ikke kan falle ut. Hun er plasstillitsvalgt for Delta i hjemmetjenesten i Kristiansund.
Caroline Mittet Kvernen husker hvordan det var å komme til en plass der tøyet ikke var tilpasset jobben. Hun hadde først læreplass ved et sykehjem i Kristiansund kommune. Der fungerte uniformen helt greit. Men da hun kom til hjemmetjenesten, stusset hun over å skulle bruke de samme tynne klærne også der.
– Jeg skulle jobbe utendørs, men fikk nesten ikke en jakke. Jeg måtte låne av tidligere ansatte som hadde sluttet og hengt igjen sin, forteller hun.
Det er et minne fra første arbeidsdag som har etset seg fast.
Det er fem siden nå. I mellomtiden har Kvernen fått fast jobb i hjemmetjenesten og blitt plasstillitsvalgt. I år ble hun Delta Ung representant for regionen.
Framover ønsker hun å jobbe for at arbeidstøyet skal bli bedre. Den tynne buksa og kittelen er for kald utendørs store deler av året, og om sommeren er den for varm. Upraktisk er uniformen også. Hjemmetjenesten kan ha behov for å ha på seg en del utstyr. Lommene på kittelen er vide og uten glidelås, så saker detter ut.
– Jeg kan ikke engang telle på ti fingre hvor mange ganger jeg har mistet ark. Det kan være taushetsbelagt info om pasienter, og jeg har lett og lett, ute også.
I år fikk hjemmetjenesten nye skalljakker med avtagbart for. Det var første gang de fikk noe nytt siden hun begynte i 2019. Det er positivt, men ikke godt nok.
En utearbeidende trenger mye mer: sko, lue, skjerf, votter og underklær. - Det har aldri blitt utdelt fysisk, eller blitt betalt ut i sum for å kunne kjøpe selv, sier hun, og tror konsekvensen er mer sykdom og sykefravær på arbeidsplassen.
– Jeg ønsker ikke å bruke privat tøy inn i boliger der det er skittent, det lukter. Det kan bli søl av alle forskjellige kroppsvæsker.
Fleecejakka og skalljakka må de ta med seg hjem for å vaske for egen hånd, til tross for at det er arbeidstøy utdelt av jobben.
– Selv om du henger jakka fra deg i gangen, er det flere ganger det har stinket røyk av den. Det er ofte jeg kjenner meg skitten når jeg kommer hjem.
– Det tøyet vasker jeg for seg selv, ikke sammen med annet, sier hun.
Særlig arbeidssko er et stort savn. Noen ansatte bruker de samme skoene privat som på jobb, og noen går med joggesko uansett årstid og vær.
– Jeg har slitt ut mange par sko på de fem årene jeg har jobbet her, sier Kvernen.
– Er dårlig økonomi gyldig grunn for kommunen til ikke å stille med skikkelig arbeidstøy?
– Jeg mener nei. Som så mange andre har jeg tenkt at det er bare sånn det er, men etter at jeg har blitt tillitsvalgt så tenker jeg at jeg må engasjere meg.
Skikkelig arbeidsklær har så mye å si. Caroline Mittet Kvernen så hvor glade kollegene ble tidligere år, da de endelig fikk noe nytt:
– «Oj, skal vi få jakker, hvilket budsjett har de tatt det fra?»
Kristiansund kommune kommenterer
Vi har latt arbeidsgiver lese gjennom hva plasstillitsvalgt Caroline Mittet Kvernen forteller. Dette svarer enhetsleder i hjemmetjenesten i Kristiansund kommune, Pauline Kondov i en e-post.
Generelt for kommune-Norge ser en at det er store ulikheter knyttet til arbeidstøy ansatte i hjemmetjenesten får, sammenlignet med andre yrkesgrupper som også har utearbeid. Dette gjelder også for vår kommune.
Vi klarte å prioritere ytterjakke med uttagbar jakke, og to fleecejakker per ansatt i år, og har dette som mål også framover. Ansatte etterspør skikkelig skotøy og varmere overdel/underdel, og det har en full forståelse for. Likestillingsaspektet rundt det med arbeidstøy må løftes, og ser på det som positivt at det settes på dagsorden sentralt.