Innhold og tema

Forfatteren har tatt med mange spennende temaer, som miljøgerontologi, aldersvennlige samfunn, politikk og flere områder innen demens. I boka ser forfatteren på hvordan et aldersvennlig samfunn kan fremmes gjennom utforming av både boliger og lokalsamfunn.

Forfatteren ser på hvordan arkitektur, design og planlegging av områder kan spille en nøkkelrolle i å legge til rette for eldre mennesker, med eller uten demens, i deres daglige liv, samt i å motvirke ensomhet og isolasjon.

Et sentralt aspekt i boka er koblingen mellom livsstil, fysiske omgivelser og helse. Hun legger stor vekt på behovet for tilgjengelighet, nærhet til viktige tjenester, og trygge områder for fysisk aktivitet.

En stor del av boka dreier seg om boligens funksjonalitet og hvordan boligens utforming kan tilpasses eldres spesifikke behov, som for eksempel enkel tilgang, sikkerhet og tilpasningsbare rom.

Bokens styrker

En av bokens største styrker er at forfatteren har stort søkelys på hva som må til for å bli et aldersvennlig samfunn. Forfatteren har også et klart og tydelig budskap som gjør komplekse temaer innen by- og boligplanlegging forståelige for et bredt publikum. Dette gjør boken nyttig for både fagpersoner, studenter og folk som på et personlig nivå ønsker å vite mer om hvordan samfunnet kan tilpasses eldres behov.

Videre formidler forfatteren bokens temaer på en engasjerende måte, og leseren kan ikke unngå å få øynene opp for hvordan boligen kan være et redskap for å bevare et godt og aktivt liv etter fylte 60.

Boken reflekterer både de fysiske og psykiske aspektene ved boformer, og åpner opp for nye refleksjoner om hvordan vi som samfunn ønsker å møte alderen. Forfatteren nevner en ting som spesielt fanget min oppmerksomhet, det er at Norge er det landet i Skandinavia som har flest sykehjemsplasser. I andre land er man kommet mye lengre med tilpassede boformer for eldre som trenger det.

Et lite paradoks i mitt hode, men veldig viktig sak å belyse.

Vi lærer jo at vi skal se på de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behovene, vi skal med andre ord se hele mennesket, og det er akkurat det forfatteren gjør med denne boka. Hun ser videre utover også, ikke bare mennesket, men omgivelsene rundt. For det kan ikke benektes at en person har det bedre i en egen leilighet, for eksempel i et bofellesskap, enn på et lite rom på et sykehjem.

Kritikk

En svakhet ved boken kan være at den er litt teoretisk til tider, spesielt for lesere som kanskje er mer ute etter konkrete løsninger eller eksempler på hvordan de selv kan gjennomføre endringer.

Boken utforsker detaljerte arkitektoniske og samfunnsmessige aspekter ved bolig og lokalsamfunn, men kanskje kunne den ha inkludert flere praktiske, hverdagslige eksempler på hvordan man kan tilpasse et hjem eller et nabolag. For folk som ønsker mer handlingsorientert veiledning kan det derfor føles som et hopp mellom teori og praksis.

Avslutning

Alt i alt er Et aldersvennlig samfunn, boligen og bostedets betydning en viktig bok som gir et nødvendig og detaljert innblikk i hvordan boliger og bosted kan påvirke eldres livskvalitet. Forfatteren har gjennom boka bidratt til en viktig diskusjon om hvordan vi som samfunn bør tilpasse oss en aldrende befolkning, og hvilken rolle bolig og miljø spiller i dette.

Boken er en viktig ressurs for politikere (både nasjonalt og lokalt), byplanleggere, forskere og alle som har interesse for spørsmål som angår eldre og deres levekår. For meg ble det en spennende bok å lese om et tema som opptar meg, og burde oppta de aller fleste. Vi blir gamle en gang vi også, og hvordan vil vi ha det når den tid kommer?

Anbefaling

Boken kan med trygghet anbefales til de som er interessert i eldreomsorg, urbanisme, boligdesign og samfunnsutvikling. Den gir grundig innsikt, og både profesjonelle og vanlige lesere vil finne mye nyttig informasjon som kan brukes til å forstå hvordan boformer og samfunnsstrukturer bør utvikles i møte med en eldre befolkning.